Advarsler gjort til skamme

Terje Skyvulstad, 1. nestleder i Utdanningsforbundet, Fotograf: Stig Weston

Resultatene må betegnes som gledelige. Aldri før har det i gjennomsnitt vært så få elever pr. lærer i ordinær undervisning, som jo er det området hvor reglene gjelder.

Publisert 11.01.2019

Det har ikke manglet på advarsler om negative følger av å fastsette en minstestandard for lærertetthet i grunnskolen. Forventningene har handlet om alt fra at det blir flere ukvalifiserte, til at de sentrale områdene vil tappe utkantene for kvalifiserte lærere. Dette er blitt beskrevet i mange medier av både synsere og kvalifiserte fagfolk.

Nå vet vi mer om hva som er de faktiske resultatene i det første skoleåret reglene gjelder.

Den 13. desember ble grunnskolestatistikken (GSI) pr. 1. oktober offentlig. Den viser blant annet i hvilken grad hver enkelt grunnskole oppfyller de nye bestemmelsene.

Resultatene må betegnes som gledelige. Aldri før har det i gjennomsnitt vært så få elever pr. lærer i ordinær undervisning, som jo er det området hvor reglene gjelder.

75 prosent av skolene oppfyller minstenormen på maksimalt 16 elever pr. lærerårsverk på første til fjerde trinn. På femte til sjuende trinn og åttende til tiende trinn oppfyller henholdsvis 90 prosent og 80 prosent av skolene minstenormen på maksimalt 21 elever pr. lærerårsverk. Og av de skolene som ikke oppfyller normen, er det mange som kun mangler mindre enn et halvt årsverk.

Skoler som ikke klarer å rekruttere nok kvalifiserte lærere for å oppfylle minstenormen, kan på visse vilkår få et unntak fra bestemmelsene. Det betyr at de aller fleste av de nytilsatte lærerne, over 1000 i tallet, er kvalifiserte. Det er også trolig årsaken til at andel ukvalifiserte lærere bare har økt fra 4 til 4,2 prosent. Og denne økningen trenger ikke engang å skyldes minstenormen.

Det er heller ingen tegn på at de største kommunene som har måttet tilsette mange nye lærere for å oppfylle minstenormen, har hentet de nye lærerne blant kvalifiserte lærere i distriktene. Tvert imot er lærertettheten også styrket i de minste kommunene.

Selv om disse gode resultatene viser at mange av advarslene mot minstenormen var sterkt overdrevet, er selvfølgelig ikke bildet rosenrødt.

I gjennomsnitt oppfyller åtte av de i største kommunene minstenormen, det vil si på kommunenivå. Det er bra når en tar i betraktning hvor mange nye lærere de måtte rekruttere.

Men fortsatt er det skoler i disse åtte kommunene som må få flere lærere. Men det er spesielt situasjonen i kommunene Bærum og Oslo som er bekymringsverdig. Særlig Oslo kommune, hvor bare 18 prosent av vestkantskolene oppfyller normen på første til fjerde trinn, har langt igjen før de oppfyller kravene. Samtidig er dette et bilde på hvor mye lærertettheten i ordinær undervisning er blitt redusert i Oslo siden 1980-tallet.

I tillegg kommer at fra neste år skjerpes minstenormen. Da skal det ikke være mer enn maksimalt 15 elever pr. lærerårsverk på første til fjerde trinn og 20 på femte til tiende trinn.

Rekrutteringsarbeidet må derfor trappes opp. Både Utdanningsforbundet og partier på Stortinget har foreslått en rekke tiltak som vil kunne øke rekrutteringen av kvalifiserte lærere. Og selv om nasjonale myndigheter vil kunne gi viktige bidrag, særlig i form av bedre kommuneøkonomi, er det i hovedsak kommunene som har hånd om de fleste virkemidlene. De har som arbeidsgivere hovedansvaret for å skaffe nok lærere.

Den store usikkerheten nå gjelder i hvilken grad kommuner som mangler lærere tar den nye forskriften på alvor. Vi ser allerede eksempler på kommuner som innfrir de nye bestemmelsene, ikke ved å bruke finansieringen av økt lærertetthet som et tillegg i skolebudsjettet, men ved å redusere andre tiltak i skolen, for eksempel bruken av andre yrkesgrupper.

For oss er dette velkjent kommunal «budsjettkreativitet» som undergraver nasjonale prioriteringer og vedtak.

I 2019 er det kommunevalg. Da vil vi utfordre alle kandidater til kommunale politiske verv til å forplikte seg på å følge opp nasjonale føringer og regler som gjelder i utdanningssektoren.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 1/2019.

Signert

Terje Skyvulstad

1. nestleder