8 prinsipper for inntak til videregående opplæring
Inntaksordninger i videregående opplæring er et brennbart politisk tema som jevnlig skaper offentlig debatt. Sentralstyret i Utdanningsforbundet har derfor vedtatt åtte viktige prinsipper som bør ligge til grunn når fylkeskommunene skal ta en avgjørelse.
Tekst Martin Minken
Publisert 01.04.2019 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tekst Martin Minken
Publisert 01.04.2019 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
8 prinsipper for inntak til videregående opplæring
Inntaksordninger i videregående opplæring er et brennbart politisk tema som jevnlig skaper offentlig debatt. Sentralstyret i Utdanningsforbundet har derfor vedtatt åtte viktige prinsipper som bør ligge til grunn når fylkeskommunene skal ta en avgjørelse.
Disse prinsippene finner du nederst i denne saken.
- Prinsippene gir retning i det videre arbeidet med denne viktige saken, sier Utdanningsforbundet leder, Steffen Handal. Han påpeker at ungdommene flere steder i landet opplever effektene av inntaksordningene på kroppen hver eneste dag.
- I samme øyeblikk de begynner på ungdomsskolen starter racet for å komme inn på den videregående skolen og utdanningsprogrammet de ønsker, sier Handal, og legger til at dette også påvirker foreldre og andre som er tett på ungdommene.
Nettopp fordi inntaksordningen er så viktig og påvirker så mange unge i en sårbar fase av livet, må man finne gode løsninger som ivaretar alle. Siden det ikke finnes enkle svar eller modeller som passer alle, har vi utviklet disse prinsippene.
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet
«Fritt» skolevalg
Regjeringen har programfestet å innføre det de kaller fritt skolevalg i alle landets fylker. Det synes Steffen Handal er en dårlig ide. Han mener «fritt skolevalg» et misvisende uttrykk.
- Når regjeringen bruker dette begrepet, sikter den til en inntaksordning der elevene konkurrerer med hverandre på grunnlag av karakterer, og der skolene konkurrerer seg imellom for å få tak i elevene. I realiteten er det elevene med de beste karakterene som kan velge fritt, mens elevene med de dårligste karakterene må ta til takke med det de får.
I tillegg er Handal opptatt av at norske fylker er veldig ulike når det gjelder geografi og bosettingsmønster. Derfor mener han det er uheldig at regjeringen ønsker å pålegge alle fylker én bestemt modell for inntak til videregående.
Ved å presse gjennom en spesifikk inntaksmodell i hele landet fratar regjeringen fylkene muligheten til å tilpasse inntaksordninger etter lokale forhold. Dette vil gjøre det vanskeligere å føre en aktiv distriktspolitikk og ivareta elevgrupper med spesielle behov. Forslaget fra regjeringen bryter med en sterk lokaldemokratisk tradisjon på dette feltet, og kan i tillegg få alvorlige konsekvenser i praksis.
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet
Videre arbeid med inntaksordninger
Steffen Handal tror inntaksordninger i videregående kan bli en viktig sak i lokalvalget til høsten. Han minner om regionreformen, og at fylkene som er i ferd med å slå seg sammen må bli enige om inntaksordninger for de nye regionene.
- Jeg håper de vedtatte prinsippene kan bli god støtte for våre tillitsvalgte som skal være med å diskutere inntaksordninger i regionene. Prinsippene kan også gi et viktig signal til lokalpolitikerne om å vedta inntaksordninger som ivaretar alle elever, ikke bare de med best karakterer, påpeker lederen av Utdanningsforbundet.
Våre overordnede prinsipper for inntaksordninger i VGO
- Likeverdige muligheter for alle: Inntaksordninger må i størst mulig gi alle elever, ikke bare de med best karakterer, likeverdige muligheter til å velge utdanningsprogram og skole utfra evner og interesser.
- Overkommelig reisevei: Inntaksordninger bør gi ungdom som ønsker det, mulighet til å gå på nærskolen slik at de slipper lang reisevei til skolen.
- Sosial utjevning og integrering: Inntaksordninger bør bidra til å fremme integrering og sosial utjevning.
- Motvirke karakterpress: Inntaksordninger bør motvirke unødig sterkt karakterpress i ungdomsskolen.
- Forutsigbare økonomiske rammer: Regionenes inntaksordninger og finansieringsordninger for videregående skole må bidra til at flest mulig kan fullføre og bestå og i størst mulig grad gi skolene forutsigbare økonomiske rammer. Dette vil bidra til at lærerne får bedre muligheter til å tilrettelegge undervisningen etter klassenes/elevgruppenes behov og til å følge opp den enkelte elev.
- Et godt offentlig skoletilbud: Inntaksordninger bør ikke bidra til å svekke offentlig videregående skole på bekostning av private tilbud.
- Ivareta elever med spesielle behov: Inntaksordninger må være innrettet slik at det er mulig å ivareta elever og grupper av elever som har spesielle interesser og behov. Det kan for eksempel dreie seg om språklige minoriteter eller elever med spesielle utfordringer i læringsarbeidet.
- Sentrale rammer og mulighet for lokal tilpasning: Norske regioner er ulike, både med tanke på geografi, befolkningssammensetning, bosettingsmønster og næringsstruktur. Derfor er det viktig at statlige føringer for inntaksordninger i videregående opplæring gir rom for at regionene kan tilpasse sine inntaksordninger etter lokale behov. Samtidig har sentrale myndigheter et viktig ansvar for å sikre overordnede rammer for inntaksordninger som bidrar til å ivareta behovene til alle elever i videregående opplæring, i tråd med prinsippene over.