57 prosent av ATV-ene: Lærernes rettssikkerhet svekket med 9 A

Innskjerpelsen i opplæringsloven har ført til at stadig flere lærere opplever at rettssikkerheten deres trues. Foto: iStock.

Bekymrede lærere har kontaktet Utdanningsforbundet etter innskjerpelsen i opplæringsloven. Nå er Utdanningsforbundet i dialog med Kunnskapsdepartementet.

Publisert 20.08.2019

Lærere kontakter Utdanningsforbundet og forteller at de opplever sin egen rettssikkerhet truet og svekket etter innskjerpelsen i opplæringsloven. Dette jobber Utdanningsforbundet nå aktivt for å få gjort noe med.

– Vi er i dialog med Kunnskapsdepartementet for å følge opp funnet i deres egen evaluering og undersøkelsen blant Utdanningsforbundets medlemmer, sier Steffen Handal.

Han er nemlig tydelig på at like selvsagt som at elevene skal ha et godt skolemiljø er det at lærerne opplever at deres rettssikkerhet er ivaretatt.

– Elevene skal ha et trygt skolemiljø, men vi kan ikke godta at dette går på bekostning av lærernes rettssikkerhet, vi må makte å ivareta begge interesser, understreker Handal.

Les også: Nye bestemmelser i opplæringsloven kapittel 9 A

Seks av ti: Svekket rettssikkerhet

En rapport som Respons Analyse har gjort for Utdanningsforbundet viser nemlig en meget uheldig utvikling:

Hele 57 prosent av Utdanningsforbundets arbeidsplasstillitsvalgte svarer at de er helt enig eller delvis enig i at «lærernes rettssikkerhet har blitt svekket med innføringen av kapittel 9 A i opplæringsloven». Tilsvarende tall for ledere er 43 prosent. 

Les undersøkelsen fra Respons Analyse

Spørsmål om innsyn i saker og rettssikkerhet for andre berørte enn eleven er også problematisert i en Deloitte-rapport som ble fremlagt på vegne av Utdanningsdirektoratet før sommeren. Her heter det at «Det bør vurderes å gjøre en nærmere utgreiing/avklaring av forholdet mellom manglende partsrettigheter og utøvelse av personvernrettighetene. Dette er blant annet viktig for å sikre at personer som blir beskyldt for å ha krenket andre, får oppfylt sine rettigheter etter personvernforordningen i tilfeller der de selv ikke har partsrettigheter, men likevel er omtalt i saksdokumentene i en skolemiljøsak som vedrører en annen elev.». 

Manglende kontradiksjon

Slik det fungerer nå, opplever flere lærere at de ikke får innsynsrett i saker mot dem, ei heller får de mulighet til å forsvare seg mot anklager som kommer fra elever/foresatte. Manglende kontradiksjon er bekymringsfullt. Utdanningsforbundet har altså fått en rekke henvendelser fra lærere som opplever at deres egen rettssikkerhet er truet, og at de er blitt anklaget for å ha krenket elever.

– Mange lærere opplever at det rettes alvorlige påstander mot dem, og at sakene fort eskalerer. Samtidig nektes de innsyn i saken, samtidig som de ikke gis mulighet til å fortelle sin versjon. Det bryter med grunnleggende rettsprinsipper, og vi risikerer at avgjørelser tas uten at anklager blir godt nok belyst – man kan sågar fatte vedtak på sviktende grunnlag.

– Slik kan vi ikke ha det, sier Handal.

Handal er likevel nøye med å påpeke at Utdanningsforbundet fremdeles støtter intensjonen i loven.

– Alle elever skal selvsagt ha et godt skole- og læringsmiljø, understreker Utdanningsforbundets leder.