1. mars: Søknadsfrist videreutdanning

Mange lærere har de siste årene tatt videreutdanning. Fristen for å søke studier kommende skoleår, er 1. mars. Foto: Ole Walter Jacobsen.

Ønsker eller trenger du videreutdanning kommende skoleår? Husk da at søknadsfristen er fredag 1. mars.

Publisert 08.02.2019

Videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» har vært meget ettertraktet, og over ti tusen lærere søkte videreutdanning i fjor. Over 7000 lærere endte opp med å få tilbud om videreutdanning i inneværende skoleår.

Det er lærere i grunnskolen og videregående opplæring, lærere som underviser voksne på disse nivåene, samt lærere i kulturskoler, som kan søke videreutdanning innenfor videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet». Videreutdanningen kan tas enten med stipend eller med vikarordning, og fristen for å søke er altså fredag 1. mars.

Her kan du lese mer om videreutdanning.

Her søker du videreutdanning.

Populære studier

Utdanningsforbundet har lenge kjempet for at lærere skal kunne ha mulighet for å ta videreutdanning. Søkertallene viser også at «Kompetanse for kvalitet» har vært og er et populært tiltak. Likevel er det noen utfordringer ved ordningen, poengterer Steffen Handal.

– Dessverre opplever mange av våre medlemmer at de har søkt videreutdanning flere ganger uten å få det. Mange får heller ikke beskjed om når de skal få den videreutdanningen de trenger for å oppfylle kompetansekravene. Dette er ikke bra nok, og frustrerer mange – nå er det på tide at kommunene rydder opp, og får disse planene på plass!

– Hovedtyngden av tilbakemeldingene vi har fått viser at de aller fleste er fornøyde med «Kompetanse for kvalitet», men det understrekes ofte at det er krevende studier – og da krever det planlegging for å få gjennomført disse.

Krav om «køordning»

I «Kompetanse for kvalitet – Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025»  heter det blant annet at «Skoleeiere skal ha en plan for kompetanseutvikling for sine ansatte som viser hvordan kompetansekravene skal oppfylles». Partsamarbeidet er videre forankret i Hovedtariffavtalen kapittel 3.3. Der står det at arbeidsgiver har ansvar for å kartlegge de ansattes kompetanse og analysere kommunens/fylkeskommunens kompetansebehov. På denne bakgrunn og etter drøftinger med de tillitsvalgte, skal det utarbeides en plan for gjennomføring av kompetansehevende tiltak.

– Har du søkt tidligere uten å få studieplass? Har du ikke fått beskjed om år du skal få det? Da bør du kreve av skoleeier at du får beskjed om når du skal få din videreutdanning. Dette handler om respekt for sine lærere, og å gi dem muligheten til å planlegge sine neste arbeids- og studieår, sier en tydelig Steffen Handal.

Ønsker fullfinansiering

For studieåret 2019/2020 er det 193 videreutdanningstilbud som er opprettet for «Kompetanse for kvalitet». Om du søker og får innvilget videreutdanning neste skoleår, er det to ordninger du kan velge mellom: Vikarordning eller stipendordning. For vikarordningen blir det statlige tilskuddet for 30 studiepoeng økt til 255.000 kr i matematikk og naturfag, og til 204.000 kr i andre fag. For stipendordningen øker det statlige stipendet til 116.000 kr til lærere som tar 30 studiepoeng. Så langt har det vært klart flest som har valgt vikarordningen.

– Tilbakemeldingene fra lærerne, blant annet i NIFUs årlige deltakerundersøkelse, er at de som deltar i vikarordningen opplever bedre tilrettelegging for å studere. Det er derfor gledelig at andelen som velger denne ordningen har holdt seg høy.

– Men dessverre er det fortsatt slik at lærere fortsatt må bruke av egentid for å gjennomføre sin videreutdanning. Vi har tidligere krevd og har fortsatt en klar oppfordring til myndighetene om at de må fullfinansiere pålagt videreutdanning, sier Steffen Handal.

Tilbakevirkende kraft

Nye kompetansekrav med tilbakevirkende kraft har medført et stort behov for videreutdanning blant lærere. Mange har latt seg kraftig provosere over at kravene fikk tilbakevirkende kraft, og i fjor vinter signerte over 37.000 på underskriftskampanjen «Stopp avskiltingen» – bare to kampanjer har fått flere underskrifter på Opprop.net.

Selv om det nå er flertall på Stortinget for å droppe tilbakevirkende kraft, ble et forslag om dette nedstemt for ett år siden. Steffen Handal lover likevel at kampen ikke er over.

– Vi ønsker at det skal innføres krav til relevant kompetanse for å undervise, men vi støtter ikke at kravene skal ha tilbakevirkende kraft. Det er nesten 30.000 lærere som per i dag har godkjent lærerutdannelse, men som må ta videreutdanning innen 2025 for å fylle de nye kompetansekravene. Samtidig er det et rekordhøyt antall ukvalifiserte som nå underviser i norske klasserom.

– Når regjerningen tvinger igjennom dette, sløser de ikke bare med ressursene – det er også slik at gode lærere blir erstattet av enda flere ukvalifiserte. Det er ansvarsløst.

Handal har likevel tro på at vedtaket om tilbakevirkende kraft kan bli reversert.

– Vi vet at det er flertall på Stortinget MOT tilbakevirkende kraft. I fjor ble vedtaket likevel ikke reversert da KrF måtte stemme mot sitt eget forslag fordi de var bundet av budsjettavtalen hvor de fikk igjennom lærernormen.

– Men KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan sa den gang at han åpnet for en omkamp om tilbakevirkende kraft, og dette er noe Utdanningsforbundet vil presse på så lenge det er nødvendig, sier Handal.