– Langt fra nok!

Læreryrket er moro! Selv om det er noen flere som nå vil bli lærere, er det fortsatt lenge til alle elever vil få en kvalifisert lærer foran seg i alle timer. Foto: Pedagogstudentene.

Tirsdag kom tallene for Samordnet opptak. Mens de viser en positiv utvikling for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7, gir de også grunn til bekymring.

Publisert 23.07.2019

– Det er liten fremgang, men dette er langt fra nok, er Steffen Handals umiddelbare kommentar til tallene fra Samordnet opptak.

– I dette skoleåret hadde ukvalifiserte i lærerstillinger ansvaret for minst 1,76 millioner undervisningstimer i grunnskolen. Lærermangelen er økende – og situasjonen krever et krafttak fra både KS og kunnskapsdepartementet, mener lederen i Utdanningsforbundet.

Tallene fra Samordnet opptak, som viser hvor mange som har fått tilbud om studieplass, er heldigvis ikke bare negativ lesing: Både barnehagelærerutdanningen, lektorutdanningen og ikke minst grunnskolelærerutdanning 1-7. trinn (GLU 1-7) har en økning i antall studenter sammenliknet med i fjor. Til gjengjeld er nedgangen i antall studenter på GLU 5-10 betydelig – og gir grunn til alvorlig bekymring. I tillegg er også andelen mannlige søkere til lærerutdanningene for lav.

Prognosene fra SSB antyder at Norge vil mange 5464 grunnskolelærere (hele årsverk) i 2030, og 8334 lærerårsverk i 2040.

– Skal vi nå målet om å gi alle elever i Norge et likeverdig utdanningstilbud med en kvalifisert lærer i alle timene, må lærerorganisasjonene, KS og Kunnskapsdepartementet samarbeide om å finne nye tiltak som virkelig monner, fastslår Handal.

Han minner om at tre av ti lærerstudenter faller fra i løpet av studietiden – og av et årlig kull på 4000 lærere, begynner bare 75 prosent å jobbe i skolen. Ytterligere 500 slutter i løpet av fem år.

Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå viser også at drøyt en av tre med skolerettet lærerutdanning ikke jobber i skolen. Det betyr at cirka 40.000 kvalifiserte lærere er ansatt i andre yrker – samtidig som lærermangelen er økende.

Savner et likeverdig tilbud

– Det er selvsagt viktig å rekruttere nye studenter til lærerutdanningene. Men det er like viktig å sørge for at lærerne jobber i skolen – og at de blir i skoleverket. Målet må være krystallklart – alle elever i den norske skolen skal ha en kvalifisert lærer foran seg i alle timer, understreker Handal nok en gang.

– Spesielt er jeg urolig for elevene som bor lengst nord i landet. Her er andelen ukvalifiserte svært høy i mange kommuner. Dermed får ikke elevene den gode utdanningen de har krav på, legger han til.

Utdanningsforbundet har gjentatte ganger understreket hva som må til for å øke rekrutteringen og å beholde lærerne i skoleverket. Spesielt vet vi hvor viktig lønn og økonomiske virkemidler er for å øke yrkets attraktivitet.

– Lærerne i skoleverket har i mange år hatt en lavere lønnsutvikling enn andre sammenlignbare yrkesgrupper. Lønnen må økes om vi skal få flere til å velge læreryrket. Samtidig bør kommunene med størst rekrutteringsutfordringer også bruke muligheten de har ved å tilby høyere lønn ved nytilsettinger.

– Dessuten må nyutdannede lærere få god oppfølging i starten av yrkeskarrieren. God oppfølging og en god veilendingsordning er sentralt for de nytilsatte slik at de ikke får praksissjokk.

Like viktig er det at de lærerne som har vært en stund i skoleverket også får tid til å gjøre den jobben de skal.

– Lærerne må få mulighet til å kunne gjøre en god jobb for elevene sine. Mange slutter fordi de opplever at tiden de har til oppfølging av elevene, til forberedelse av god undervisning og lærerjobbene kjerneoppgaver, er blitt altfor knapp. Den spises opp av rapportering, møter og oppgaver som vaktmestere eller annet støttepersonell burde utføre. Laget rundt læreren må styrkes, understreker Handal.

Færre mannlige søkere

Universitetene og høyskolene har også hatt målrettede tiltak for å rekruttere studenter til GLU 1-7 som synes å ha slått positivt ut. Mer bekymringsfullt er det at dette ser ut til å ha gått utover rekrutteringen til GLU 5-10, og at andelen mannlige søker har gått ned:

Andelen menn som får tilbud om studieplass på grunnskolelærerutdanningene har gått ned fra 22,8 til 19,8 prosent på Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 fra 2018 til 2019, og fra 39,8 til 38,4 prosent på Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10. Lektorutdanningen har en økning fra 40 til 41,4 prosent.

– Tallet på mannlige søkere har gått ned totalt sett, og mest for de laveste alderstrinnene. Her er andelen mannlige lærere lav allerede fra før, og dette er bekymringsfullt, sier Handal.

Nøkkeltall

Her er tallene for Samordnet opptak som Kunnskapsdepartementet presenterte tirsdag:

Barnehageutdanning: + 3,8 prosent
GLU 1-7: + 4,8 prosent
GLU 5-10: - 4,6 prosent
Lektorutdanning: + 2,8 prosent

Videre:
164 flere personer (1,2 prosent) har søkt lærerutdanning som førstevalg enn i fjor. 472 flere søkere (2,0 prosent) er kvalifisert for lærerutdanningene. Til lærerutdanningene samlet er det ved hovedopptaket 2019 gitt studietilbud til 219 (1,9 prosent) flere søkere enn i fjor, 11.556 i år mot 11.337 i fjor. Det er 1,5 søker med tilbud per planlagt studieplass i 2019 mot 1,5 søker med tilbud per studieplass i 2018. På lærerutdanningene totalt er det registrert 530 (7,2 prosent) flere studieplasser i 2019 sammenlignet med året før.

– Kort oppsummert er det noen positive tendenser i Samordnet opptak, men jeg blir likevel utålmodig på elvenes vegne. Det begynner å haste, sier Handal.

Her kan du lese mer om Samordnet opptak.

 

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet