– Påvirkningsmuligheten er enorm!

Marte Blikstad-Balas ved UiO oppfordrer til offensive grep for å få nok tid til å jobbe med fagfornyelsen – og minner at elevene nå skal ha reell innflytelse i forhold som angår dem. Foto: Universitetet i Oslo (UiO).

Marte Blikstad-Balas er sentral i arbeidet med fagfornyelsen. Hvordan tror hun fremtidens skole vil bli, og hvilke tips har hun til innføringen av fagfornyelsen?

Publisert 04.04.2019

Mange har hørt navnet Marte Blikstad-Balas i forbindelse med fagfornyelsen. Hun er tidligere norsklærer, nå professor ved på ILS ved Universitetet i Oslo, samtidig som hun sitter i «Tverrfaglig læreplangruppe», Fagfornyelsen 2020, og i eksamensgruppen.

Blikstad-Balas er en populær foredragsholder i forbindelse med fagfornyelsen, og har flere ganger blitt invitert til Utdanningsforbundet for å holde innledninger og foredrag for medlemmer, tillitsvalgte og læreplangrupper om temaet som engasjerer henne mest for tiden: Fagfornyelsen.

I denne Q&A-en svarer Blikstad-Balas på hva hun mener om en del sentrale spørsmål i forbindelse med fagfornyelsen. 36-åringen understreker at svarene kun står for hennes regning, og ikke nødvendigvis er sammenfallende med synet til de gruppene hun er en del av.

1. Hva er ditt beste og verste scenario for fagfornyelsen?

– Det beste hadde vært at man faktisk kommer nærmere og får til dybdelæring, og at man som lærer opplever å ha tid til å jobbe ordentlig med det aller viktigste i fagene. Det hadde vært fantastisk, likeså at lærerne også får tid nok i planleggingen av fagene.

– Det verste er hvis dette skulle bli en reform som ingen egentlig ser poenget med, at alt blir nøyaktig som før bare at man bruker nye begreper.

2. Hvor stort handlingsrom mener du lærere og andre skoleengasjerte har fått for å kunne påvirke innholdet i læreplanene som nå er ute til høring?

– De har fått en enorm påvirkningsmulighet – og det er en av tingene jeg synes er virkelig fint med fagfornyelsen, her er det åpnet for at alle skal kunne komme med innspill. Mitt inntrykk fra de som er tett på prosessen er også at alle innspill tas veldig alvorlig.

– Det har vært et voldsomt engasjement i forbindelse med fagfornyelsen, med om lag 14.000 innspill så langt. Det er virkelig fint å kunne ha en slik direkte påvirkningsmulighet, og det beste er jo at man både skrive inn på vegne av en gruppe eller en skole, men også som enkeltperson om du skulle være uenig i noe av det kollegiet ditt har ment.

3. Tror du at fagfornyelsen virkelig vil fornye og endre praksisen i skolen?

– Det tror jeg kommer veldig an på, og avhenger av hvordan hver enkelt skole tar imot fagfornyelsen. Der de går inn for endring er det store muligheter for at praksisen blir endret. Der man ikke vil endre mye så går det sikkert an å fortsette mye som man har gjort før? Det har i hvert fall skjedd ved tidligere reformer.

– Det kan være store forskjeller fra skole til skole, men det har man jo allerede i dag. Vi ser det også i engasjementet, det er på langt nær alle som har rustet seg like godt for fagfornyelsen. Mens noen er i full gang med å legge om undervisning til de nye planene og ny overordnet det, er andre litt mer tilbakeholdne.

4. Forskning viser at lærebøkene har svært mye å si for undervisningspraksisen. Tror du det også vil gjelde i dette tilfellet, og hva slags ansvar hviler i så fall på forlagene?

– Vi vet fra før at læreverkene har mye å si, og mange bruker lærerboka for å planlegge undervisningen. Det er få lærere som tar direkte utgangspunkt i læreplanene når de skal lage opplegg for en undervisningstime. Det betyr at forlagenes definisjonsmakt er enorm.

– Hvis forlagene legger mye vekt på ett tema, risikerer vi at det fort vil bli sånn at mange lærere gjør det samme. Det gjelder også motsatt vei – hvis det er noe læreverkene jevnt over utelater, så vil det neppe bli sentralt i undervisningen.

5. Du har uttalt at en av hensiktene med fagfornyelsen er å «dempe forventningspresset» i skolen. Hvordan skal vi lykkes med det?

– Å dempe forventningspresset er en av de politiske ambisjonene med fagfornyelsen. Et av tiltakene er å bedre sammenhengen mellom og overgangen fra barnehage til skole, sikre mer lek, og det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring er sentralt og en av ambisjonene er å lære å takle forventninger og krav.

– Det er også bra med overordnet del hvor det poengteres at «Skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Uheldig bruk av vurdering kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø». Det at dette presiseres eksplisitt i overordnet del synes jeg er svært bra, og jeg håper det kan bidra til mye mindre unødig stress for elevene i skolen ved at lærerne virkelig vurderer hvor mye vurderingsgrunnlag de trenger og hvordan dette grunnlaget skaffes.

6. Det er flere tverrfaglige temaer i fagfornyelsen. Blir det da behov for større tverrfaglig samarbeid mellom lærere i ulike fag for å lykkes med dette, og hvordan kan man eventuelt få til det?

– Dette er et av de områdene jeg mener forventningene er uklare. Læreplangruppene har selv fått vurdere hva som skal være tverrfaglig i deres fag, men hva mer som skal skje, eller hvordan fagene skal eventuelt linkes i det tverrfaglige arbeidet, det syns jeg er litt uklart.

– Det er delte meninger, og der noen lærere tolker det som skal bli mer arbeid på tvers, heller andre mer mot hvordan hvert fag i seg selv skal bidra inn i det tverrfaglige. Dette synes jeg det hadde vært fin om vi fikk en avklaring på!

7. Begrepet «verdiløft» brukes ofte i forbindelse med fagfornyelsen. Hvordan kommer det til syne i forslagene til nye læreplaner?

– Generell del, som vi hadde før, var et flott dokument, men den var i liten grad et aktivt redskap for lærerne. Nå er intensjonen at overordnet del skal påvirke fagene mer enn før.

– Verdiløftet kommer til syne i innholdslisten på fagene, hvor du finner en egen bit om verdier i det enkelte faget, og hvordan hvert fag skal bidra inn til å nå de ambisiøse ambisjonene i overordnet del.

8. Tid er sentralt for å kunne implementere fagfornyelsen på skikkelig vis. Hvilken rolle og hvilket ansvar har skoleeiere, skoleledere, tillitsvalgte og lærerprofesjonen og -organisasjonene for å få dette til?

– Det er veldig viktig å gi lærerne tid å jobbe med faget. Det første man burde gjøre på mange skoler er nok å kutte i fellesmøter, det blir mange steder altfor mye administrativt på lærerne – det er mye bedre at tiden brukes til reelle undervisningsplanlegging og faglig samarbeid. Jeg er også skeptisk til rene fagdager hvor man skal prate om store ting uten noen direkte forankring i fag, det blir for vidt.

– Det må lages rom for å skape faglige ting, ofte er det som skjer på skoler når man skal implementere noe nytt for langt unna det faglige og elevene. Skal en skoleleder bidra til å implementere noe, må lærerne på et eller annet tidspunkt få anledning til å jobbe med hvordan de selv skal gjøre det i klasserommene.

9. Dette er først og fremst en reform for elevene – slik at de skal få en bedre og mer relevant skolehverdag. På hvilken måte tror du elevene vil se og oppleve de største forskjellene?

– Det kommer veldig an på. Det jeg håper er at de vil oppleve å bli mer med i beslutningene, de står jo at de skal ha reell innflytelse, her er overordnet del tydelig: elevene skal høres i forhold som angår dem. Det betyr mer enn at de skal få lov til å si hvilket tidspunkt skolediskoteket skal starte eller hva slags farge gardinene skal ha og slike trivielle ting.

– I overordnet del heter det at elevene skal ha både medbestemmelse og medansvar, altså en mer aktiv rolle i aktiv læring. Forhåpentligvis blir det da mer givende å gå på skolen, men for at dette skal lykkes så må lærerne også ansvarliggjøre elevene. Potensielt sett kan dette bli en stor endring.

10. Det prates også mye om vurdering i forbindelse med fagfornyelsen. Hva slags vurderingspraksis aner vi nå konturene av?

– Det vet jeg ikke om jeg kan svare på, da måtte jeg nesten ha kjent alle de endelige vurderingskriteriene i alle fag!

– Men det er verd å notere seg at fagfornyelsen sier noe som gjelder for de store vurderingene, som standpunkt og eksamen, samt noe om generelle prinsipper for underveisvurdering. For elevene handler dette likevel om forhold på en langt mindre skala – fredagsprøvene, repetisjonstestene og tilsvarende, det er dette det som utgjør det meste av vurderingene i skolen. Da blir det igjen mye opp til hver enkelt faglærer og hans/hennes skjønn.

PS. Har du lyst å komme med dine innspill i høringsrunden? Fristen er 18. juni, og du kan   sende inn dine innspill her.