Vår forståelse av skoleledelse og eierskap

Tormod Korpås og Steffen Handal ved lanseringen av lederoffensiven i Utdanningsforbundet
Tormod Korpås (til venstre) og Steffen Handal ved lanseringen av lederoffensiven i Utdanningsforbundet i fjor.

Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet har ganske forskjellig oppfatning av hva som er god ledelse av skolen, både fra administrativt og politisk nivå.

Publisert 04.06.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

I forlengelsen av Malkenessaken har også det politiske lederskapet i Oslo blitt utfordret. Politisk ledelse ved det valgte byrådet har tatt varslene om en dårlig ytringskultur på alvor, mens administrativ ledelse ved utdanningsetaten ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene fra lærerorganisasjonene og hovedverneombudet.

Lederne i Utdanningsforbundet aksepterer varslene, og støtter byrådets bestrebelser for en skole hvor lærere og skoleledere kan uttrykke seg fritt. Skolelederforbundet derimot, ser ut til å foretrekke Utdanningsetatens virkelighetsbeskrivelse. 

Lederne i Utdanningsforbundet aksepterer varslene, og støtter byrådets bestrebelser for en skole hvor lærere og skoleledere kan uttrykke seg fritt. Skolelederforbundet derimot, ser ut til å foretrekke Utdanningsetatens virkelighetsbeskrivelse. Forbundet avviser i en artikkel publisert på egne nettsider signert Stig Johannesen at Osloskolen har ytringsutfordringer.

Dette illustrerer godt at Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet har ganske forskjellig oppfatning av hva som er god ledelse av skolen, både fra administrativt og politisk nivå.

Ytringer og varsler skal høres – selv utenfor linja

Vi mener at ytringer må kunne flyte på kryss og tvers mellom elever, lærere, foreldre, ledere, administrasjon og politikere. Selvsagt ikke hele tiden, og ved enhver beslutning, men i et offentlig ordskifte om skolen kan ikke linja være eneste informasjonskanal.

De som tar de viktigste beslutningene om skolens innhold og fremtid, er også lengst bort fra klasserommet og elevene – derfor må politisk ledelse høre godt etter når historiene som kommer gjennom linja og historiene som kommer rett fra lærerne avviker sterkt fra hverandre.

De som tar de viktigste beslutningene om skolens innhold og fremtid, er også lengst bort fra klasserommet og elevene – derfor må politisk ledelse høre godt etter når historiene som kommer gjennom linja og historiene som kommer rett fra lærerne avviker sterkt fra hverandre.

I teksten fra Skolelederforbundet framstår det som utidig at politisk ledelse lytter til lærere, uten først å ha sjekket om skolelederne bekrefter lærernes fortellinger. Johannessen kritiserer byråden i Oslo for ikke å ha innsikt nok i situasjonen «ute i det ytterste ledd, hos sine rektorer» og presiserer at skoleeier først og fremst skal bygge sin virkelighetsforståelse på ledernes beskrivelser.

Dette minner om forsøk på å undergrave demokratiske prosesser.

Bygg et sterkt profesjonsfellesskap

Politisk ledelse må først og fremst støtte sine ledere i arbeidet med å bygge sterke profesjonsfellesskap bestående av ledere og lærere på den enkelte skole og i kommunen. Dette er både et premiss for god skoleutvikling, og en sikring mot politisk og administrativ detaljregulering av skolene. 

I Utdanningsforbundet kaller vi dette profesjonalisering innenfra, noe vi utydyper nærmere i vår lederplattform.

Utdanningsforbundets lederplattform

Skolelederfellesskapet er en integrert og viktig del av profesjonen, og man må derfor anstrenge seg for å bygge gode lederfellesskap i profesjonen.

Skolelederforbundet synes i sin artikkel og i sin støtte til Utdanningsetaten å lage et kunstig skille innad i lærerprofesjonen; de setter isolerte lederfellesskap foran profesjonsfellesskap og ikke minst informasjon gjennom linja foran den informasjonen som ligger i profesjonens ytringer.

Trygge ledere føler seg hjemme blant lærere og elever

Vi er opptatt av at skoleledere skal føle seg hjemme blant lærere og elever, og at det er naturlig for ledere å fundamentere sin trygghet – faglig, pedagogisk og psykologisk - på profesjonsfellesskapet. Men skoleledere har også et særskilt lederansvar for opplæringen, for elevene og for de ansatte. De har behov for egne fora og nettverk hvor de kan søke støtte hos andre ledere og utvikle sin lederfaglige kompetanse. Men dette må gjøres uten å trekke lederfelleskapet ut av lærerprofesjonen.

 

Skolelederfellesskapet er en integrert og viktig del av profesjonen, og man må derfor anstrenge seg for å bygge gode lederfellesskap i profesjonen.

Skolelederforbundet vektlegger på sin side sterke lederfellesskap fordi da: «utvikles det gjerne en felles mestringstro i gruppen, som innebærer at rektorene opplever at skoleeier gir dem psykologisk trygghet.» Mestringstro ledsaget av manglende evne til å lytte ved varsling, er ingen kombinasjon vi vil anbefale.

Kloke ledere bør lytte mer

Utdanningsforbundet støtter den politiske ledelsen i Osloskolen når den tar varslene om utrygghet og manglende ytringskultur på alvor, mens Skolelederforbundet angriper den samme ledelsen fordi informasjonen de bygger på ikke har kommet gjennom linja.

Samtidig har de gjort det helt klart at de ikke kjenner seg igjen i lærernes og hovedverneombudets virkelighetsbeskrivelse. Da er det vanskelig å konkludere med annet enn at varslene aldri ville nådd politisk styringsnivå gjennom Skolelederforbundets foretrukne filter.

Utdanningsforbundet mener kloke ledere bør lytte mer og forklare mindre når det settes spørsmålstegn ved ytringskulturen i deres virksomheter. Ledere må også tåle at skoleeier kikker dem i kortene og stiller kritiske spørsmål når det kommer frem opplysninger som ikke er gitt gjennom linja. God politisk ledelse skal ikke bare støtte sine skoleledere, de skal også stille krav og initiere endringer når de finner det nødvendig.

Det lever lederne i Utdanningsforbundet godt med.

Signert

Steffen Handal

leder av Utdanningsforbundet

Signert

Tormod Korpås