Uenighet om lærermangel

– Vi hadde trengt politisk handlekraft til for å sørge for nok kvalifiserte lærere i grunnskolen framover, det fikk vi dessverre ikke på stortinget mandag, sier Steffen Handal. Foto: Anne Karin Sæther

Flertallet på Stortinget mener det ikke er behov for en egen melding og konkrete nye tiltak for å takle lærermangelen i skolen. Det ble klart etter stortingsdebatten på mandag. – Skuffende, men ikke overraskende sier Steffen Handal.

Publisert 08.05.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Mandag ble et representantforslag fra Sp om lærermangel debattert på Stortinget. Sp, Ap og SV ønsket en stortingsmelding om lærermangelen. De har også kommet med åtte konkrete tiltak for å takle den varslede lærermangelen i skolen.

Noe av hensikten med stortingsmeldingen skulle være å få klarhet i hvor stor lærermangelen i norsk skole forventes å bli. Statistisk sentralbyrå har operert med svært svingende prognoser for lærermangelen i årene framover. For noen år siden fryktet byrået at det ville mangle 23.000 lærere i 2020, men ifølge prognoser utarbeidet i 2015 anslår SSB nå at det vil mangle om lag 3.500 grunnskolelærere i 2020, og i underkant av 4.000 grunnskolelærere i 2040.

– Vi hadde selvsagt håpet at det ble et flertall for tiltakene fra opposisjonen. Det ville gitt arbeidet for rekruttering av lærere til skolen et løft. Men vi er likevel glad for at vi fikk en grundig debatt i Stortinget om saken, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Selv om det er stor enighet om at det er viktig å få flere lærere til skolen er det ingen samstemthet hverken om situasjonen i skolen i dag eller tiltakene som trengs for å endre rekrutteringsproblemet.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) trakk fram viktigheten av å utdanne godt kvalifiserte lærere og mente regjeringens tiltak er tilstrekkelige for å takle lærermangelen.


– Forstår ikke alvoret

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, mener at statsråden ikke har forstått alvoret.

– Bare i år trenger vi 1.666 kvalifiserte lærere for første etappe av innføringen av lærernormen. Vi opplever at regjeringen ikke tar innover seg omfanget av lærermangelen, sier Handal.

I november 2017 ble lærernormen vedtatt i Stortinget. Den gjelder fra 1. august i år. Normens mål er maks 16 elever per lærerårsverk i 1. til 4. trinn og 21 elever per lærerårsverk i 5. til 10. trinn. Norske skoler vil på landsbasis altså trenge 1.666 kvalifiserte lærere til høsten, ifølge Utdanningsforbundets beregninger. Når lærernormens krav skjerpes fra høsten 2019 skal det være maks 15 elever per lærer i 1. til 4. trinn og 20 elever per lærer i 5. til 10. trinn. Da vil vi trenge 2.583 kvalifiserte lærere, viser Utdanningsforbundets beregninger.

Reservestyrken

– Sanner fremhever de gode søkertallene til lærerutdanningene i år, men dette kan ikke alene snu den negative trenden med for få kvalifiserte lærere i skolen. Jeg vil oppfordre ham og regjeringen til å se nærmere på tiltakene både vi og opposisjonen på Stortinget har fremmet. Vi trenger et bredt spekter av virkemidler for å snu en utvikling som har vart i mange år, fastslår Handal.

Allerede i 2011 ble rapporten "Reservestyrken" av lærere lagt fram, og den estimerte at rundt 37.000 personer med lærerutdanning jobbet andre steder enn i skolen. Utfordringen er å få lærere til å ville jobbe som lærere.

– Lønn er viktig

Handal trekker blant annet fram økt lærerlønn som et tiltak.

– Det er mulig å løse lærermangelen. Vi har nok utdannede lærere i Norge, men for få lærere i skolen. I motsetning til hva enkelte andre tror, mener vi at lønn er viktig. For å få folk til å bli i yrket, må vi se på lønn.Steffen Handal, leder Utdanningsforbundet

I tillegg til økt lærerlønn, mener Utdanningsforbundet at en god veiledningsordning for nyutdannede lærere og mer aktiv bruk av ulike seniortiltak er virkemidler som vil kunne dempe lærermangelen i skolen. En tillitsreform i skolen er også sentralt for å gjøre læreryrket attraktivt. Se alle forslagene til tiltak fra Utdanningsforbundet her.

KrF mot eget program

– Vi merker oss også at KrF stemte imot forslaget om å forskriftsfeste veiledningsordningen, selv om de har det i programmet (og har satt av 250 millioner i sitt alternative budsjett en rekke ganger). De stemmer mot fordi de har en budsjettavtale med regjeringen, sier Handal.

Utdanningsforbundet håper likevel at det på sikt vil være mulig å enes om flere av de foreslåtte tiltakene.

– Staten og kommunene har det største ansvaret for å sikre nok lærere. Nå trenger vi konkrete tiltak for å rekruttere og beholde flere. Det må rett og slett politisk handlekraft til for å sørge for nok kvalifiserte lærere i grunnskolen framover, avslutter Steffen Handal.

Representantforslaget til Sp fikk altså ikke flertall på mandag isteden ble det gjennomslag for flertallet i Utdannings- og forskningskomiteens tilråding i saken, som lyder slik: «Stortinget ber regjeringen sikre nok kvalifiserte lærere gjennom en forsterket rekrutteringspolitikk og nye tiltak som bidrar til økt rekruttering til lærerutdanningen og yrket».


Les representantforslaget fra Sp her 

Les om tiltakene fra Utdanningsforbundet her


Se hele debatten fra Stortinget her

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet