Spørsmål og svar om ny offentlig tjenestepensjon

Det er mange spørsmål rundt den nye pensjonsavtalen som ble forhandlet fram for offentlig sektor. Her forsøker vi å svare på noen av dem.

Publisert 06.03.2018

(Oppdatert 13. april 2018. Du finner en utvidet versjon av svar og spørsmål på høyre side)

Når blir uravstemningen?

Vi jobber ut fra at uravstemningen starter i løpet av dagen 24. april og avsluttes 15. mai kl. 1600. Alle som skal stemme vil få tilsendt uravstemningsdokumentene elektronisk.

Hvorfor gikk Unio inn i forhandlinger om ny offentlig pensjon?

 I 2011 innførte Stortinget en såkalt levealdersjustering av pensjonen. Dermed må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å få samme pensjon. Både offentlig tjenestepensjon og folketrygden er levealdersjustert. For de unge slår levealdersjusteringen ut hardere for dem som er ansatt i offentlig sektor enn i privat sektor. En 35-åring som har offentlig tjenestepensjon må jobbe 1,7 år lenger enn en som jobber i privat sektor for å kompensere for levealdersjusteringen. Dette er den viktigste grunnen til at alle arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor ønsket å forhandle om en ny offentlig tjenestepensjon.

Dagens alderspensjon er en bruttoordning som gir 66 prosent av lønnen ved 67 år hvis du har 30 års opptjening. Arbeider du mer enn 30 år, får du ingen ekstra opptjening. Pensjonen er levealdersjustert, men de som er født før 1959 har fått et tillegg i pensjonen som gjør at de likevel får 66 prosent av lønnen ved 67 år, en såkalt individuell garanti.

Hva innebærer avtalen om ny pensjonsordning?

Den nye pensjonsordningen blir en påslagsmodell. Det betyr at pensjonen du tjener opp i jobben din i offentlig sektor, kommer i tillegg til pensjonen du får fra folketrygden. Alle år teller med. Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 – 75 år, slik som folketrygden. Jo senere uttak, jo høyere årlig pensjon. Du kan dessuten kombinere arbeid og pensjon uten kutt i pensjonen. 

I tillegg blir AFP-ordningen lagt om fra å være en ren førtidspensjonsordning til en tilleggspensjon som varer livet ut.

Hvordan blir AFP?

Dagens AFP er en førtidspensjonsordning som gir pensjon for dem som går av mellom 62 og 67 år. Dette er en god ordning i dag og flere år fremover. Men etter hvert som levealdersjusteringen fører til at den livsvarige pensjonen ved 67 år blir lavere og lavere, blir det vanskelig for folk å benytte seg av denne AFP-ordningen – rett og slett fordi arbeidstakerne ikke får mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen. 

Den nye AFP-pensjonen er lik AFP-ordningen i privat sektor. Den gir et livslangt tillegg til pensjonen du får fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Du kan starte uttak av AFP fra 62 til 70 år, og jo senere uttak jo høyere årlig AFP. AFP kan kombineres med inntekt.
Ved at offentlig og privat sektor nå får samme AFP, kan man bytte jobb mellom privat og offentlig sektor uten at dette får konsekvenser for retten til AFP.

Men vi har hørt om hullene i privat AFP – de som mister retten til AFP?

Denne avtalen inneholder noe som kalles betinget AFP. Dette er en AFP-ordning for dem som ikke har rett til vanlig AFP og har vært en viktig betingelse for at arbeidstakerorganisasjonene kunne gå inn på den AFP-ordningen som er i privat sektor. Denne AFP-ordningen har kvalifikasjonskrav som gjør at noen kan falle utenfor. Mister du jobben etter du er 55 år eller bytter jobb til offentlig sektor, får du ikke AFP. Da kan du likevel få en betinget AFP, som riktignok er en mer begrenset AFP med lavere opptjening.

Hvordan er opptjeningen i pensjonsordningen?

Du tjener opp 5,7 prosent av lønnen din som legges i din beholdning. Dessuten er det en tilleggssats på 18,1 prosent av inntekt mellom 7,1 og 12 G (i dag tilsvarer det en årsinntekt mellom 664.801 og 1,123.608 kr). Tilleggssatsen er der fordi du ikke opptjener pensjon av inntekt over 7,1 G i folketrygden. Denne opptjeningssatsen gir omtrent samme opptjening som en hybridpensjon med maksimale satser.

Hva med de som trenger å gå av tidlig?

De som er født før 1963 kan benytte seg av dagens AFP-ordning. De som er født fra og med 1963 til og med 1970 og går av mellom 62 og 67 år, vil få et tidligpensjonstillegg som trappes ned for hvert årskull. For dem som er født fra 1971, blir det ikke gitt noe tillegg til den vanlige pensjonen.
Unio har kjempet for et tidligpensjonstillegg og er ikke fornøyd med at det ikke var mulig å få et bedre tillegg for flere årskull. Men organisasjonene klarte ikke å oppnå mer på dette området.
Svært mange lærere i skole og barnehage som i dag tar ut AFP, tar ut delvis AFP. De som får ny pensjonsordning, har også mulighet til trappe ned jobben og ta ut deler av pensjonen sin. På den måten tjener de fortsatt opp pensjon for den delen de er i jobb. Se mer om det her

Hvor mye får jeg i pensjon i forslaget om ny ordning?

Unio har laget et faktaark med noen eksempler som sammenligner pensjonsnivået for en som er født i 1993. Det finner du her (oppdatert 12.03.2018)

Utgangspunktet er at hvert årskull må jobbe lenger for å få samme pensjonsnivå som det forrige. Men ved den nye ordningen vil pensjonen bli høyere jo lenger du jobber og jo lenger du venter med å ta ut pensjon. En som er født i 1993 og starter i jobb som 27-åring, og som har 5 prosent høyere sluttlønn enn gjennomsnittslønn, vil i den foreslåtte ordningen få 66 prosent av sluttlønn ved 70 år. Med dagens ordning vil hun måtte jobbe til 73 år for å få samme pensjonsnivå (for lærere i barnehage og skole er forskjellen mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn 4–5 prosent).

Hvem omfattes av ny pensjonsordning?

De som er født til og med 1962 beholder dagens ordning, både bruttoordningen og AFP som tidligpensjon. De som er født i 1963 og senere, får ny ordning. Opptjening til ny ordning starter i 2020. Men mange årskull etter 1962-kullet har opptjente rettigheter fra før 2020, og får derfor pensjonen beregnet både på grunnlag av opptjening i bruttoordningen og nettoordningen.
De som er født fra 1959 til og med 1962 får videreført en individuell garanti, men slik at den reduseres gradvis med hvert årskull fra 90 til 60 prosent. Også de som er født fra 1963 til 1967 får et tillegg i pensjonen dersom de har tjent opp pensjonsrettigheter før 2011.

Hva med alderspensjonen til uføre?

Er du født før 1963, beregnes alderspensjonen for en som er ufør etter dagens ordning. Uføre født fra 1963 og senere tjener opp til alderspensjon i tjenestepensjonsordningen basert på den inntekten de har når de blir ufør. Det endelige regelverket for uføre fastsettes i samarbeid med partene etter at Stortinget har vedtatt reglene om uføres alderspensjon i folketrygden.

Er ordningen lik for kvinner og menn?

Ja, både opptjeningssatsene og pensjonen er lik for kvinner og menn. Dette er mulig å få til fordi man har gjennomsnittsberegning av premien i store fellesskap. Slik er det ikke i privat sektor; der har man enten likt innskudd (innskuddspensjon) eller lik pensjon (hybridpensjon og ytelsespensjon).

Varer pensjonen livet ut?

Ja, både folketrygden, tjenestepensjonen og AFP blir utbetalt resten av livet.

Er pensjonen trygg og forutsigbar?

Pensjonsbeholdningen din reguleres i takt med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet (G-regulering). Det gir den aller tryggeste reguleringen.

Er den nye ordningen et sparetiltak?

Nei, det er den ikke. Ifølge arbeids- og sosialministeren er ordningen dyrere enn dagens ordning.

Hva skjer etter uravstemningen?
Vi kommer tilbake til nærmere orientering rundt uravstemningen når dette er mulig. Det er vanskelig per nå å si hva som vil skje. Avtalen skal forankres i alle Unios forbund, samt i de andre hovedorganisasjonene.

Se mer om ny offentlig pensjon her:

Engelstad glemmer levealderjusteringen
Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor: Hva får 1962-kullet?
Enklere å trappe ned etter 62 år med ny pensjonsavtale
Se typeeksempler for forskjellige årskull her
Alderspensjonen i ny offentlig tjenestepensjon blir like god som en hybrid med de høyeste sparesatsene 
Individuell garanti for årskullene 1959-1962
Rapport fra en arbeidsgruppe: Ny tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
Se hele den fremforhandlede avtalen her
Utdanningsforbundets side om pensjon
Unios side om pensjon