«Slaget om faget»

Hvordan skal de nye læreplanene se ut? Utdanningsforbundet oppfordrer til gode debatter i lærerkollegiene. Foto: AdobeStock.

Nylig ble skissene til nye læreplaner presentert. – De gir et godt utgangspunkt for det videre arbeidet, og en stor mulighet for lærerprofesjonen til å påvirke både innretning og innhold, sier Steffen Handal.

Publisert 23.10.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

I forrige uke presenterte Utdanningsdirektoratet skissene til nye læreplaner.  Skissene er utarbeidet av læreplangruppene som ble satt sammen rett før sommeren. Tanken er at de skal lede til gode debatter og engasjement i lærerkollegiene, som igjen oppfordres til å komme med innspill på utkastene.

– Dette er skisser og dermed uferdige utkast til nye læreplaner. De gir like fullt et godt utgangspunkt, og en stor mulighet for lærerprofesjonen til å påvirke både innretning og innhold, understreker Steffen Handal.

– Krevende

Det er ikke en enkel oppgave læreplangruppene har fått, mener Utdanningsforbundets leder.

– Jeg tror alle erkjenner at det er krevende å inkludere både dybdelæring, tverrfaglighet og tydeligere orientering mot verdier i læreplanene for fagene. 

– Det ser for meg ut som om læreplangruppene har tatt på alvor oppdraget med å redusere stofftrengsel og få færre mål. Mange læreplaner er slanket og kompetansemålene er formulert på et mer overordnet nivå, med noen unntak. Det er bra, og et godt utgangspunkt for dybdelæring. Men om det er tilstrekkelig, eller om vi trenger andre typer mål og beskrivelser som støtter enda bedre opp under dybdelæring, må vi diskutere framover.

I forkant har den store debatten gått om hva som skal med og hva som skal ut. Tilbakemeldingene fra Utdanningsdirektoratet i de forrige innspillsrundene har vært at det har vært langt flere innspill på hva som bør inn i de nye læreplanene, mens det har vært langt vanskeligere å få innspill på hva som skal ut.

– Vi får selvsagt noen tøffe og vanskelige diskusjoner om hvilke faglige temaer som bør være med og hvilke som bør utelates. Det er dette som ofte omtales som «Slaget om faget», men det er en debatt som må tas, ikke minst om man skal gi mer plass til dybdelæring.

Norskfaget

Det er spesielt knyttet mye spenning til norskfaget, som står i en særstilling i den norske skoletradisjonen – både hva gjelder omfang og overføringsverdien til andre fag.    

– Det er alltid stor interesse knyttet til norskfaget. Læreplangruppen har gått ganske tøft til verks i jobben med å kutte i kompetansemål og redusere stofftrengsel. Her vil vi få noen spennende diskusjoner framover.

– Personlig hadde jeg nok håpet at vi kunne se konturene av et enda mer spennende fag med opplevelser, leseglede, refleksjoner og kreativ utfoldelse tydeligere til uttrykk i planene. Faget kan kanskje framstå som litt teknisk og akademisk, spesielt i videregående, men dette er et godt utgangspunkt for diskusjon, mener Handal.

Utdanningsforbundets leder mener også det er andre områder hvor skissene til nye læreplaner også krever ytterligere bearbeidelse.

– De fagspesifikke tekstene om vurdering og om verdigrunnlaget er spennende, men etter mitt syn har de ikke helt funnet sin form ennå. Her må det gås flere runder for å beskrive dette på en måte som kan støtte opp under motivasjon, lærelyst og kritisk og verdimessig refleksjon hos elevene. Det ligger gode ansatser i skissene som vi kan bygge de kommende diskusjonene på.  

NB! Her kan du lese mer om skissene til nye læreplaner. Bruk også våre nettsider som kan gi tips til hvordan du kan jobbe videre med fagfornyelsen