Ny undersøkelse om lokale lønnstillegg i barnehage og skole

Lærer i klasserom.
Det svært lite sannsynlig at lokale individuelle tillegg påvirker læreres og barnehagelæreres motivasjon og arbeidsmiljø på en positiv måte, viser forskningsrapport. Illustrasjonsfoto: Aksel Jemstad

Ifølge undersøkelsen er det svært lite sannsynlig at lokale individuelle tillegg påvirker læreres og barnehagelæreres motivasjon og arbeidsmiljø på en positiv måte.

Publisert 11.10.2018

Bård Kuvaas og Ide Katrine Birkeland ved Handelshøyskolen BI har på oppdrag fra Utdanningsforbundet utarbeidet rapporten «Undersøkelse om lokale lønnstillegg i barnehage og skole».

Hovedkonklusjonen er at det er svært lite sannsynlig at lokale individuelle tillegg påvirker læreres og barnehagelæreres motivasjon og arbeidsmiljø på en positiv måte. Det kan i stedet gi negative konsekvenser fordi de kriteriene og prosedyrene som ligger til grunn for de lokale lønnstilleggene ikke oppleves som rettferdige.

Skal brukes som kunnskapsgrunnlag

Undersøkelsen består av to deler: en del rettet mot lærere i barnehage og skole, og en rettet mot ledere og deres rolle i lokale forhandlinger om lønnstillegg til lærere i barnehage og skole.
Forskerne har undersøkt om det er en sammenheng mellom størrelsen på de lokale lønnstilleggene, opplevelse av rettferdighet, om man endrer adferd med sikte på å oppnå god uttelling ved lokale lønnstillegg, identifikasjon og involvering i organisasjonen de jobber for og i hvilken grad man har tanker om å forlate læreryrket.

Samlet sett viser analysene at størrelsen på de lokale lønnstilleggene ikke har noen sammenheng med medarbeidernes motivasjon og arbeidsmiljø. Det er opplevelsen av prosedyrene og kriteriene som ligger til grunn for tilleggene som betyr noe («prosedyremessig rettferdighet»), ikke størrelsen på de lokale lønnstilleggene, viser undersøkelsen.

Forskerne har også gjort tilsvarende funn blant ansatte på sykehus.

Fylkesvise forskjeller

Forskerne finner at det er forskjeller i opplevelsen av rettferdighet mellom fylkeskommuner, når de sammenlikner lærere som jobber i videregående skole. I Telemark og Nord-Trøndelag er opplevelsen av prosedyremessig rettferdighet vesentlig høyere enn i Rogaland, Sogn og Fjordane og Finnmark.

Dette kan ha sammenheng med hvor subjektive eller objektive kriteriene for lønnstilleggene oppleves å være. I følge fylkeslagene har de tre fylkene med lav prosedyremessig rettferdighet «Kriterier som forutsetter subjektive og skjønnsmessige vurderinger og hvor de ansatte selv sender inn krav med argumentasjon for lønnstillegg som del av forberedelsen til forhandlingene.».

 

Det er opplevelsen av prosedyrene og kriteriene som ligger til grunn for tilleggene som betyr noe («prosedyremessig rettferdighet»), ikke størrelsen på de lokale lønnstilleggene, viser undersøkelsen.

 

Ledere lite involvert

Formålet med lederundersøkelsen var å undersøke deres involvering i prosessene rundt de lokale lønnstilleggene, hvordan de lokale tilleggene ble fordelt, erfaringer med de ansattes reaksjoner på fordelinger og behovet for å benytte lokale lønnstillegg. Resultatene viser:

  • Lite involvering av ledere på virksomhetsnivå
  • Lederne er lite opptatt av individuelle prestasjoner og resultater som grunnlag for lokale tillegg
  • Lavt samsvar mellom ledernes forslag om lønnstillegg og resultat i lokale forhandlinger

Lederne uttrykker at de i liten grad har behov for lokale lønnstillegg som «lederverktøy». De vil i større grad prioritere lokale lønnstillegg til grupper av ansatte.

Veien videre

Bakgrunnen for undersøkelsen er at Landsmøtet i 2015 vedtok at Utdanningsforbundet skulle

  • utvikle strategier mot lokale lønnsforhandlinger
  • få et styrket kunnskapsgrunnlag om hvordan lokale lønnstillegg fungerer som personalpolitisk virkemiddel i utdanningssektoren

Rapporten skal altså fungere som et kunnskapsgrunnlag i arbeidet videre med lokale lønnsforhandlinger og inn mot Landsmøtet i 2019. Representantskapet i Utdanningsforbundet får presentert rapporten i oktober.

Om rapporten

  • Lærerundersøkelsen inneholder data fra cirka 1950 lærere i barnehage og skole.
  • Lederundersøkelsen omfatter data fra cirka 750 ledere.
  • Undersøkelsen ble gjennomført i ukene 47 og 49 i 2017 og i uke 6 i 2018.
  • Alle respondentene er medlemmer i Utdanningsforbundet

Her finner du undersøkelsen.