Arbeidstid barnehage: Nemndsbehandlingen startet

Barnehagelærer gir fargeblyant til et barn som sitter rundt et bord sammen med andre barnehage-barn.
Krever mer tid: – Tiden barnehagelærere og pedagogiske ledere har til planlegging og for- og etterarbeid har stått på stedet hvil i mange år, mens ansvaret og kravene i barnehagen har økt kraftig, sier Steffen Handal. Foto: Tom-Egil Jensen

I dag startet nemndsbehandlingen av arbeidstid barnehage.

Publisert 13.03.2018

18. januar brøt Utdanningsforbundet forhandlingene om arbeidstid barnehage med KS. Derfor behandles nå saken videre i en nemnd.

Nemndas leder er, som sist, Reidun Wallevik, som er oppnevnt fra Riksmeklerens kontor. Foruten henne består nemnda av Hege Mygland fra KS og Lasse Kolstad fra Utdanningsforbundet.

Det er vanskelig å vite hvor lang tid det vil ta før det foreligger en nemndskjennelse.

Forhandlingene om arbeidstid startet 8.desember i fjor. KS ønsket å videreføre dagens avtale (prolongering). For Utdanningsforbundet var ikke dette godt nok.

Utdanningsforbundet mener det er nødvendig å legge bedre til rette for at pedagogiske ledere og barnehagelærere har en reell mulighet til å ta det ansvaret som er pålagt dem gjennom barnehageloven og rammeplanen og gjøre en god jobb for og med barna. Derfor stilte vi to overordnede krav i forhandlingene: Økt tid til planlegging og for- og etterarbeid, samt bedre sikring av at denne tiden faktisk blir brukt slik den er ment å bli brukt.

– Når politikernes – og foreldrenes – ambisjoner for barnehagene har økt voldsomt uten at barnehagelærerne har fått mer tid til å innfri kravene, blir de satt i en umulig skvis. Da blir løftene om tidlig innsats bare tomme ord og festtaler, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Bakgrunn

I 2010 hadde pedagogisk personale i barnehager og skolefritidsordninger en arbeidstid hvor fire timer i uken ikke var bundet til institusjonen. De hadde et selvstendig ansvar for organiseringen av og innholdet i planleggingsarbeidet. Etter en nemndskjennelse i 2011 ble avtalen endret slik at bestemmelsen om fire timer planleggingstid som ikke var bundet til institusjonen gikk ut, og ble erstattet med at minst 4 timer i gjennomsnitt av den ukentlige arbeidstiden på 37,5 timer, ble avsatt til faglig samarbeid, planlegging, forberedelser, tilrettelegging av aktiviteter og liknende.

– Uenigheten og bruddene ved forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og KS har i årene som har fulgt hver gang hatt grunnlag i pedagogiske ledere og barnehagelæreres reelle mangel på selvstendig tid til faglig planlegging av sitt pedagogiske arbeid i arbeidstiden, sier Handal.

Skjerpede krav

Kravene til barnehagelærere har steget i takt med at barnehagen de siste årene har blitt anerkjent som den første frivillige delen av utdanningsløpet. Det har skjedd omfattende endringer i barnehagesektoren de senere årene og i særdeleshet det siste året, både når det gjelder organisering og innhold i barnehagen. Antall barn som går i barnehage og mangfold i og sammensetning av barnegrupper er dramatisk endret på relativt kort tid. Rammeplanen, en forskrift til barnehageloven, har gjennomgått en ny revisjon med endringer som trådte i kraft i fjor. Endringene medfører en skjerping av kravene og økning av ansvar og oppgaver for pedagogiske ledere.
– I praksis innebærer dette en betydelig utvidelse av barnehagelærerens ansvar og plikter. Gjennom rammeplanen er det minst 100 nye forhold barnehagen er pålagt. Likevel er barnehagelærerens tid til å løse oppgavene uendret, sier Handal.

Følgende endringer har funnet sted de siste tiårene:

  • Andelen barn i barnehage har i planleggingstidens levetid, 40 år, økt fra 17 % til 91 %
  • I 2016 gikk 82 prosent av 1–2 åringene i barnehage. I 1980 utgjorde den samme aldersgruppen under 7 prosent. 
  • I samme periode er andelen barn med minoritetsbakgrunn mer enn tidoblet, og lå i 2016 på drøyt 16 prosent. Størst økning var det for barn under tre år.
  • Også andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har økt. Bare i 2016 ble det gjort 8290 slike vedtak, ifølge Utdanningsdirektoratets statistikk.

Eksempler på spesifikke krav for barnehagelæreren / den pedagogiske lederen i rammeplanen fra 2017 er:

  • Pedagogisk leder har ansvar for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet i tråd med godt faglig skjønn.
  • Den pedagogiske lederen skal veilede barnehageansatte slik at barnehageloven og rammeplanen oppfylles.
  • Pedagogisk leder skal lede arbeidet med planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppa.
– Hvis det på noen måte skal være mulig å levere etter disse nye forventningene, som er kommet inn i rammeplanen, må barnehagelærerne reelt ha mer tid til planlegging og oppfølging av hvert enkelt barn og gruppen barn de har ansvar for. Med reelt mener jeg også at tiden til planlegging må sikres Steffen Handal.

Bruker fritiden

Siste endring i avtaleteksten om arbeidstid i 2016 hadde som intensjon å sikre den selvstendige tiden til pedagogisk leder / barnehagelærer, men undersøkelser Utdanningsforbundet har gjort, viser at svært mange barnehagelærere bruker av sin fritid til planlegging, for å kunne gjøre en god nok jobb for det enkelte barn og barnegruppen.

– Det skal ikke være slik at barnehagelærere må bruke sin sårt tiltrengte fritid til å jobbe med planlegging som de ikke rekker å gjøre innenfor arbeidstida. Det er nødvendig å skape en realitetsendring i denne avtalen nå, fastslår Handal.

 Les mer om forhandlingene og våre krav her

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet