Flere skoleledere må tørre å ytre seg

Tre menn sitter ved høye bord. En lys dame i høyre bildekant, stående.
Fra panelsamtale under Skolelederkonferansen 2018 i Bergen. Fra venstre: Jon Wessel-Aas, Simon Malkenes og Tormod Korpås. Foto: Eli Kristine Korsmo

Advokat Jon Wessel-Aas har ført flere saker om ytringsfrihet for retten. Han mener lærere og skoleledere må tørre å ytre seg mer. De har loven på sin side.

Publisert 30.11.2018

Over mange år er det pekt på at både rektorer og lærere kvier seg for å ta del i den offentlige debatten. Men hva gjør vi med det? Dette var et av temaene på Skolekonferansen 2018, arrangert av Utdanningsforbundet 22.-23. oktober i Bergen.

– Hvordan kan dere bli bedre på dette? Vi kommer ikke lenger lovmessig, og jeg mener vi ikke kan forvente at initiativet skal komme ovenfra, uttaler advokat Jon Wessel-Aas, og fortsetter:

– Det må komme nedenfra, fra lærere, fra ledere. I debattene om hatefulle ytringer, roper folk om mer straff for hatefulle ytringer. Jeg kaller det demokratisk latskap. Jo flere som bruker ytringsfriheten, jo sterkere blir dere, sier advokaten, som sammen med lærer og forfatter Simon Malkenes og Tormod Korpås, rektor og leder av lederrådet i Utdanningsforbundet stilte til panelsamtale om ytringsfrihet.

I en undersøkelse Respons analyse gjennomførte på oppdrag for Utdanningsforbundet i 2015 svarte to av tre rektorer og skoleledere at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan gå ut offentlig og uttrykke seg kritisk til skoleeiers utdanningspolitikk og prioriteringer.

Her finner du en oversikt over noen av de undersøkelsene som er gjort blant lærere og skoleledere om ytringsfrihet.

Når vi står samlet, lærere og ledere, står vi også mye sterkere som profesjon. Det handler ikke bare om kritikk, men vi må bli mer synlige i den offentlige debatten generelt, slik det også står i Lærerprofesjonens etiske plattform at vi skal. Tormod Korpås, leder av sentralt lederråd i Utdanningsforbundet

Handlingsrommet innskrenket

Malkenes har selv fått kjenne på kroppen hvordan det er å ytre seg om kritikkverdige forhold i skolen i det offentlige rom. Han mener det lages dårlige ytringskulturer lokalt.

– Beslutningsnivået anerkjenner ikke problemet. Hvorfor er ikke politikerne interessert i å gripe fatt i dette? Dette er et nasjonalt styringsproblem, mente han.
Tormod Korpås har selv lang erfaring som rektor.

– Vi opplever at handlingsrommet er innskrenket. Jeg tror et politisk behov for å styre profesjonen har svekket den. Når vi står samlet, lærere og ledere, står vi også mye sterkere som profesjon. Det handler ikke bare om kritikk, men vi må bli mer synlige i den offentlige debatten generelt, slik det også står i Lærerprofesjonens etiske plattform at vi skal, sa han.

– Lag en åpen debatt

Wessel-Aas mener skoleledere må være forbilder i den demokratiske offentligheten. Han mener også at det er helt naturlig at det i maktstrukturer ligger iboende et behov for å kontrollere.

– Det er derfor vi i demokratier har måttet lage lover om dette. Demokrati er et kaos av meninger hele tiden. Men det finnes ikke noe demokrati som har raknet fordi det er for MYE ytringsfrihet. Likevel er man redde for det, sier han, og oppfordrer:

– Lag en åpen debatt og vis elevene hvordan demokratiet fungerer. Svar på innlegget i avisen. Det er ofte ikke en trussel om noe som helst. Hvis vi ikke deltar forvitrer rettighetene i praksis, mener han.