Mange lærere uten formell kompetanse i videregående

Steffen Handal er bekymret over tallene som viser at de videregående skolene ikke lykkes med å tiltrekke seg nok kvalifiserte lærere. Foto: Stig Weston.

Behovet er stort for kompetanseheving også i videregående skole. – Det haster med å starte denne jobben, sier Steffen Handal.

Publisert 08.06.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Det er et stort behov for kompetanseheving for lærere i videregående skole viser denne ferske rapporten som SSB la frem fredag.

– Dette viser at det er et stort behov for kompetanseheving for lærere i videregående skole. Dette er et arbeid det haster med å starte, sier Steffen Handal.

Mer ressurser til kompetanseutvikling

 – Vi vet at svært mange av våre lærere i videregående skole har høy formell kompetanse, men undersøkelsen viser at det gjennomgående er store mangler, både faglig og pedagogisk. Undersøkelsen viser også at det er store geografiske forskjeller. Særlig overraskende er det at svært mange mangler formell matematikkompetanse og pedagogisk kompetanse, sier Handal.

Kompetanseutvikling for lærere blir spesielt viktig med innføring av fagfornyelsen og ny struktur for yrkesfagene som vil innebære mer faglig fordypning og etablering av nye fag og utdanningsprogram.

Kompetanseheving må være målrettet, tilgjengelig og følges opp med ressurser. I tillegg er det viktig at tilbudene tilpasses de ulike fagene, geografi og den enkeltes livssituasjon. 

Mangelfull matematikkompetanse

SSB-rapporten viser at omlag 25 prosent av lærerne som underviser i matematikk på fellesfag mangler undervisningskompetanse i form av 60 studiepoeng. 

– Av de som har 60 studiepoeng, er det åtte prosent som mangler pedagogisk kompetanse, sier Handal, som mener at det er oppsiktsvekkende at fylkeskommunene ikke har gjort mer for å rekruttere flere kvalifiserte matematikklærere i lys av regjeringens vektlegging av dette faget. 

Må ta yrkesfaglærerløftet på alvor

Et viktig punkt i SSBs undersøkelse er at lærere på yrkesfaglige utdanningsprogram har lavere formell fagkompetanse enn lærere på studieforberedende. Yrkesfaglærere har også behov for videreutdanning, både knyttet til fag og pedagogikk. Da regjeringen lanserte sitt Yrkesfaglærerløft var Utdanningsforbundet skeptisk til det ensidige fokuset på behovet for fagarbeidere i fremtiden. Utdanningsforbundet ønsket heller at det skulle ses på yrkesfaglæreren i lys av lærerrollen og de kompetansebehov alle lærere har. 

Mange yrkesfaglærere etterspør praktiske arbeidslivsrelaterte kurs og hospiteringsordninger. Dette er ofte uformelle etterutdanningstilbud som ikke måles i studiepoeng, men som gir yrkesfaglærere kompetanse til å være faglig oppdaterte innenfor sine fag. Denne type kompetanseheving er viktig for å kunne gi elevene relevant undervisning som svarer til kompetansebehovene i arbeidslivet, og må anerkjennes. Utdanningsforbundet vil ha en langt sterkere satsing på praktiske kompetansehevende tilbud som er tilrettelagt yrkesfaglærerens undervisningssituasjon. 

Rekruttere – og beholde!

Steffen Handal er bekymret over tallene som viser at de videregående skolene ikke lykkes med å tiltrekke seg nok kvalifiserte lærere. 

– Vi har hørt mange festtaler om lærerkompetanse de siste årene, sier Handal.

– Likevel virker det som om fylkeskommunene ikke er villige til å gjøre det som trengs for å sikre seg kvalifiserte lærere. Det finnes faktisk tilstrekkelig antall lærere der ute, men de velger å ta seg jobb utenfor skolen. Altfor mange av dem som tar PPU, faglærerutdanning og lektorprogrammer forsvinner til andre yrker etter studiene. Dette er høyt utdannet mennesker som er attraktive på arbeidsmarkedet. Derfor må fylkeskommunene gjør mer for å sikre seg denne arbeidskraften. Det er på høy tid at de revurderer rekrutteringspolitikken sin, fastslår Utdanningsforbundets leder.