Lederjuss: Krenking

Elever med ryggen til sitter ved pulter i klasserommet og rekker opp hånda foran læreren.
Ansatte som krenker barn er heldigvis sjeldne hendelser, men kan forekomme både i skole og barnehage. Illustrasjonsfoto: Utdanningsforbundet

Hva skal jeg gjøre i de tilfeller jeg har kjennskap til at en ansatt krenker elevene på skolen eller barna i barnehagen?

Publisert 07.05.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Det fremgår av Elevundersøkelsen fra 2017 at ca 2 prosent av elevene oppgir at de har blitt mobbet av en voksen på skolen de siste månedene. I barnehagen kan det også forekomme at ansatte krenker barn. Dersom det er på det rene at en ansatt krenker elever og barn, er dette selvsagt et brudd på den tilliten som både elever, barn og foreldre skal kunne ha til de voksne i utdanningssektoren.

For ledere både i skole og barnehage er det svært krevende å skulle håndtere denne type saker, som både reiser juridiske og etiske problemstillinger.

En skoleleder må i slike saker både forholde seg til opplæringsloven kapittel 9a som regulerer elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø, og arbeidsmiljølovens bestemmelser som regulerer den ansattes arbeidsmiljø og stillingsvern.

En styrer i barnehage må forholde seg til barnehageloven, rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, og forskrift til miljørettet helsevern i barnehage og skoler. Den ansattes rettigheter vil være regulert i arbeidsmiljøloven.

Hva sier opplæringsloven og barnehageregelverket om elevenes og barnas miljø?

Det følger av opplæringsloven § 9A-2 at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Videre er det lovfestet en skjerpet aktivitetsplikt i de tilfeller en ansatt på skolen, krenker en elev, jf. opplæringsloven § 9A-5.

Barnehageloven inneholder ingen bestemmelser som uttrykkelig lovfester barns rett til et trygt og godt barnehagemiljø, men både formålsbestemmelsen i § 1 og rammeplanen stiller krav til barnehagens innhold og oppgaver. Det følger videre av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv § 12 at «virksomheten skal fremme trivsel og gode psykososiale forhold.»

Hvilke krav stiller arbeidsmiljøloven?

Ved mistanke om at en ansatt krenker eller mobber elevene eller barna, må leder sørge for å få kartlagt hva som faktisk har skjedd slik at den videre oppfølgingen av saken skjer ut fra et korrekt faktum.

I de tilfeller det er på det rene at en ansatt krenker elevene, vil dette kunne innebære et brudd på den ansattes arbeidsavtale. Hva konsekvensene av et slikt mislighold kan være, avhenger av hvor alvorlig saken er. I ytterste konsekvens vil det kunne medføre opphør av arbeidsforholdet i form av en oppsigelse eller avskjed. Hovedregelen vedrørende oppsigelse er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 15-7. En arbeidstaker kan bare sies opp dersom det foreligger saklig grunn for oppsigelse.

Selv om det tilsynelatende er på det rene at en ansatt har krenket en elev eller et barn, er det viktig at den ansatte får mulighet til å gjøre seg kjent med beskyldningene som er rettet mot seg, og få mulighet til å uttale seg i saken før arbeidsgiver treffer en beslutning. Dette følger av det ulovfestede kontradiksjonsprinsippet som gjelder i norsk rett, og i oppsigelsessaker er dette regulert i arbeidsmiljøloven § 15-1.

Det er også et viktig forvaltningsrettslig prinsipp at saken er så godt opplyst som mulig før en beslutning blir tatt. For forvaltningsorganer følger utredningsplikten av forvaltningsloven § 17. Som påpekt ovenfor er det relevant å finne ut av hva som helt konkret har skjedd, hva som var situasjonen i forkant og etterkant av en eventuell episode.