Krever fortsatt individuell rett til spesialundervisning

Steffen Handal og Utdanningsforbundet mener at lovbestemmelsen om rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning må videreføres. Foto: Stig Weston.

I april foreslo et ekspertutvalg en rekke endringer i det spesialpedagogiske støttesystemet. Nå er Utdanningsforbundets høringssvar klart.

Publisert 23.08.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

En ekspertgruppe for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, ledet av Thomas Nordahl, leverte i april sin rapport til kunnskapsministeren. Gruppen foreslo omfattende endringer i det spesialpedagogiske støttesystemet. Dette vil berøre barn, elever, foresatte, assistenter, lærere og ledere i barnehager og skoler, samt barnehage- og skolemyndigheter, PP-rådgivere og ansatte i Statped. 

Bred høring i Utdanningsforbundet

Rapporten og forslagene har nå vært på høring, og Utdanningsforbundet leverte denne uken sitt høringssvar til departementet etter en bred, intern behandling i organisasjonen. 18 fylkeslag har kommet med tilbakemeldinger på ekspertgruppens innstillinger, det samme har fire fora, fire utvalg, styret i spesialistutdanningen samt hovedtillitsvalgte i Statped. Det har også vært arrangert kveldsseminar med Thomas Nordahl med mulighet for å komme med innspill, et seminar som ble streamet og sett av over 7000 personer.

– Dette er en viktig sak for Utdanningsforbundet, og vi ser på tilbakemeldingene at spesialundervisning er noe som engasjerer svært mange i organisasjonen, sier Steffen Handal.

I sitt høringssvar deler Utdanningsforbundet i stor grad virkelighetsbeskrivelsen til ekspertutvalget: Svært mange som får spesialundervisning, får det av ufaglærte, hjelpen kommer ofte for sent, elevene møtes ofte med for lave forventninger, noe som medfører at elevene lærer mindre, og for ofte tas elevene ut av klasserommet. 

Mange endringsforslag

Tiltakene ekspertgruppen foreslår er drastiske. Selv om noen av dem støttes av Utdanningsforbundet, er det mange organisasjonen ikke kan gi sin støtte til.

Mest oppsiktsvekkende er det at gruppen foreslår å fjerne den den individuelle retten barn og unge per i dag har til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Dette går Utdanningsforbundet imot. I høringssvaret skriver Utdanningsforbundet som følger:

«Utdanningsforbundet mener at lovbestemmelsen om rett til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning må videreføres for å ivareta barn og elevers rettssikkerhet. Reglene i opplæringsloven om tildeling, planlegging og oppfølging av spesialundervisning er avgjørende for å sikre at den enkeltes behov bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Vi mener at det ikke er en motsetning mellom tiltakene ekspertgruppen foreslår for å bedre det pedagogiske tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, og det å beholde den individuelle retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Mange av forslagene er det allerede rom for å gjennomføre innenfor dagens regelverk, men det krever endring i praksis hos lokal skolemyndighet.»

– Dette var et dramatisk forslag fra ekspertgruppen, og noe Utdanningsforbundet ikke kan gi sin tilslutning til.

– Det er helt essensielt at de barn og unge som har de største utfordringene skal sikres den oppfølgingen de trenger. Om lovbestemmelsen fjernes risikerer vi at denne gruppen blir en salderingspost – spesielt i kommuner med presset økonomi. De elevene med størst behov skal komme først i rekken, ikke sist, sier en bestemt Steffen Handal.

Vil ha høy pedagogisk/spesialpedagogisk kompetanse

Av andre forslag går ekspertgruppen inn for at barn og unge med særskilte behov skal ha rett til lærer med godkjent utdanning. Dette synet deles av Utdanningsforbundet: «Pedagogisk arbeid og undervisning for denne gruppen av barn og unge skal planlegges, gjennomføres og vurderes av lærere med relevant og høy pedagogisk og/eller spesialpedagogisk kompetanse.», heter det i høringssvaret. Utdanningsforbundet er også enig i ekspertgruppens forslag om kompetanseheving, men etterlyser klarere kompetansenivå på de ulike nivåene. Videre er Utdanningsforbundet positiv til forslaget om at hjelp og støtte skal settes inn tidlig, og støtter også ønsket om å utvikle lokale veiledningstjenester.

Utdanningsforbundet støtter imidlertid ikke ekspertgruppens ønske om obligatoriske kartleggingsprøver (leseprøver) rett etter skolestart, ei heller forslaget om nasjonal innsamling av data på individnivå. Statped er også forslått nedlagt av ekspertgruppen, noe Utdanningsforbundet går imot. «Vi mener det fortsatt vil være behov for statlig spisskompetanse innen fagområdene syn, hørsel, sammensatte lærevansker, språk/tale, kombinerte sansetap og døvblindhet og ervervet hjerneskade. Også oppgavene til Samisk spesialpedagogisk tjeneste (SEAD) bør videreføres på statlig nivå.», heter det i Utdanningsforbundet høringsuttalelse.

 
Les Utdanningsforbundets høringssvar her.

 

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet