Får fortsatt avskilte lærere

Bilde av Steffen Handal under stortingshøringen om avskilting av lærere.
KOMMER NYE RUNDER: Leder Steffen Handal lover at kampen mot de nye kompetansekravene med tilbakevirkende kraft ikke er tapt. Her under høringen i Stortinget før nyttår.

Selv om et flertall på Stortinget ønsker å stanse avskiltingen av erfarne lærere, blir likevel kompetansekravene med tilbakevirkende kraft ikke opphevet i neste uke.

Publisert 06.02.2018

- Dette er først og fremst et problem regjeringen har skapt. De som skal sørge for at det er nok kvalifiserte lærere i landet er mer opptatt av å avskilte enn å gi alle elever kvalifiserte lærere, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

I dag kom innstillingen fra Utdannings- og forskningskomiteen om kompetansekravene med tilbakevirkende kraft. Ikke uventet foreslår komiteen at ingen av dok.8-forslagene blir vedtatt. 

Innstillingen behandles på Stortinget tirsdag i neste uke. Da overrekkes også underskriftene fra tusenvis av norske lærere som ber om at avskiltingen må opphøre.

Her kan du skrive under oppropet “Nei til avskilting av erfarne lærere!”

Mot egen overbevisning

Budsjettforliket mellom regjeringen og KrF i høst har tvunget KrF til å stemme mot sin egen overbevisning.
– Vi er bundet av budsjettavtalen om innføring av lærernorm. I forutsetningene for lærernormen er det henvist til dette med kompetansekrav. Men vi utelukker ikke omkamp i neste periode, sier KrFs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan til NTB.

Arbeiderpartiet har tidligere støttet de nye kompetansekravene, men partiet valgte å lytte til lærerne og vil støtte dok 8-forslagene i Stortinget neste uke. 

- Flertallet i Stortinget ønsker altså ikke å gi de nye kompetansekravene tilbakevirkende kraft. Det er forståelig, stadig flere innser hvor urimelig kravene fungerer. Likevel får vi altså ikke opphevet dem,  beklager Handal.

Handal skjønner at KrF er bundet opp av avtalen med regjeringen, men understreker at slaget er ikke tapt. 
- Det vil komme nye runder, og vi vil kjempe videre.

- Enige om målet


Det var i juni  2015 et flertall på Stortinget valgte å vedta nye kompetansekrav i norsk, engelsk, matematikk, tegnspråk og samisk.
Kravene innebærer at en lærer må ha 30 studiepoeng i faget for å undervise i dette på barneskolen og 60 studiepoeng i ungdomsskolen.
Kravene skal gjelde samtlige lærere, uansett når de ble utdannet. Dermed ble 33.000 lærere utdannet før 1. januar 2014 ikke lenger er kvalifiserte for å undervise i fagene fra 2025.

Utdanningsforbundets leder presiserer at også lærerne mener at det skal være krav om relevant kompetanse for å undervise. Men kravene til kompetanse kan ikke ha tilbakevirkende kraft. 


- Vi er enige om målet, men ikke om virkemiddelet. Regjeringen har lagt ut snubletråder for seg selv. Norge har store rekrutteringsutfordringer til læreryrket, og likevel tvinger Regjeringen gjennom en politikk som forsterker situasjonen, framfor det motsatte. Avskiltingspolitikken er demotiverende, provoserende og uansvarlig, sier Handal.

 I november kjempet KrF fram en budsjettavtale med regjeringen om å innføre en minstenorm for lærertetthet i grunnskolen, en sak som også har vært svært viktig for Utdanningsforbundet.

Samtidig forpliktet KrF seg til å støtte regjeringens politikk, både når det gjelder kompetansekravenes tilbakevirkende kraft og kravet om karakteren 4 i matematikk for å kunne komme inn på lærerutdanningen.

- Bekymret

Utdanningsforbundet er også bekymret for at regjeringens karakterkrav på 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen vil virke hemmende på rekrutteringen til yrket.
Vi står sammen med Skolelederforbundet, Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon om oppropet “Nei til avskilting av erfarne lærere!”.

Arbeidet med å motvirke de negative konsekvensene av kompetansekravene har høy prioritet i Utdanningsforbundet, både lokalt og sentralt. Det er viktig å arbeide for:

  • At alle som var lærerutdannet før 2014 og kvalifiserte til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, må behandles som fortsatt formelt kvalifiserte til å undervise i disse fagene fram til 2025.

  • At alle lærere som trenger det, skal få nødvendig videreutdanning gjennom videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet i overgangsperioden frem til 2025. 

  • At kommunene lager forpliktende fremdriftsplaner for gjennomføring av videreutdanningen, slik de er pålagt.

  • Statlig fullfinansiering av videreutdanningen. Det er staten som har pålagt kompetansekravene, og derfor bør staten også dekke lærernes egenandel på 25 prosent i finansieringen av videreutdanningen.

 

 

 

 

 

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet