Hvordan håndtere julegudstjenestene?

Julegudstjenestene engasjerer. Illustrasjonsbilde fra Bryne i 2007. Foto: Aarsvold/Flickr.

Et av de sikreste juletegnene er den årlige debatten om skolers julegudstjeneste. Vi hjelper deg med regelverket, oppdatert med årets veileder fra Utdanningsdirektoratet.

Publisert 22.11.2018

Forrige uke kom Utdanningsdirektoratet (Udir) med nye retningslinjer for skolegudstjenester. I den nye veilederen heter det nå at «Skolene er oppfordret til å legge til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjenester i forbindelse med høytider.»  

I podkasten Lærerrommet diskuterer vi skolegudstjenester. Du kan høre på den her, ved å klikke på lenka. 

Udir oppfordrer altså til skolegudstjenester, men det er skoleeier (kommunene) som endelig bestemmer om skolene skal delta på gudstjenester. Samtidig presiseres det i den nye veilederen at det er noen forutsetninger som må ligge til grunn om skolen velger å avholde skolegudstjeneste:

1. To likeverdige tilbud

Om skolen din velger å tilby skolegudstjeneste, MÅ den samtidig tilby et likeverdig alternativ
til de som ikke ønsker å være med. «Skoler som tilbyr elevene å delta på en skolegudstjeneste, må også tilby et likeverdig alternativ for elever som ikke ønsker å delta på gudstjeneste.», heter det i veiledningen. Det poengteres også at det alternative opplegget skal være noe annet enn en gudstjeneste, og at «skolen skal gi god informasjon til elever og foreldre om hva det alternative tilbudet er». 

2. Informer godt om tilbudene i forkant

Det er viktig at elever og foresatte i god tid får vite hva slags tilbud skolen gir om det skal avholdes skolegudstjeneste og alternativt opplegg, og innholdet og gjennomføringen bør i forkant drøftes med foreldrene. «Skolen bør involvere foreldrene i dialog om deltakelse i og gjennomføring av skolegudstjenester og hva som kan være et alternativt tilbud.», poengteres det i veiledningen.

Informasjonen om de to oppleggene skal også gis samtidig. «Skolen skal gi informasjon til alle foreldre i god tid hvis skolen ønsker å tilby elevene å delta på skolegudstjeneste. Samtidig skal skolen gi informasjon om det alternative tilbudet til elevene som ikke ønsker å delta på gudstjeneste.», står det i veiledningen. 

3. Skolegudstjenesten skal ikke være noen avslutning

Som tidligere, understrekes det at en skolegudstjeneste ikke er egnet som skoleavslutning. Skoleavslutningen skal derfor være en inkluderende aktivitet. «Skolens juleavslutning, på skolen eller andre steder, med juletregang og nissefest er formidling av kultur og tradisjon i Norge. Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta. Skolegudstjenesten bør derfor ikke være en skoleavslutning i seg selv.», heter det.  

4. Mulighet for fritak

Det er viktig at skolene viser respekt for elevenes religion og livssyn.
«Elever har rett til fritak fra aktiviteter i skolen som oppleves som utøvelse av en annen religion eller livssyn enn sitt eget… Dette gjelder også skoleavslutninger. Skolens undervisning og aktiviteter skal ikke være forkynning.», poengteres det i veiledningen, som understreker valgfriheten. Elever som er fylt 15 år bestemmer selv hva de vil delta på, mens foreldre bestemmer for elever som er under 15 år – om de ikke mener barnet selv er i stand til å ta avgjørelsen.

Det er ellers greit å huske at skolenes (jule-)gudstjenester i mange år har forårsaket noen meget følelsesladde diskusjoner, både lokalt og i riksmedia. Synet på skolegudstjenester spriker også i befolkningen. 

Unge negative, eldre positive

I Norge er synet på skole(jule-)gudstjenester altså delt. En undersøkelse Norstat foretok i 2014 viste at 52 prosent av befolkningen var positive til skolegudstjenester, mens 44 prosent sa de var negative. Mens eldre var de mest positive til skolegudstjenester, i aldersgruppen 40–49 sa 62 prosent ja til skolegudstjenester, var de unge mest negative. Blant folk under 30 år, sa to av tre nei til skolegudstjenester. 

Hyppige medieoppslag

Det er altså mange kriterier som må oppfylles om det skal holdes jule- eller andre gudstjenester i skoletiden, og det er viktig at alle bestreber seg på at reglene blir fulgt. Erfaringsmessig vet vi at det hvert år blir flere medieoppslag om skolegudstjenester, spesielt om julegudstjenestene. Dette krever ofte ekstraarbeid, og skaffer mange skoler uheldig omtale, men følges tipsene over bør det være mulig å unngå de fleste problemene.

Utdanningsforbundet hadde i 2017 et frokostseminar om skolegudstjenester med et bredt sammensatt panel. Et av forslagene som kom frem, var å arrangere skolegudstjenester utenfor skoletid – noe også Utdanningsforbundets leder Steffen Handal stilte seg positiv til. Det er selvsagt en mulighet som din skole kan vurdere om dere ønsker å arrangere skolegudstjeneste. 

Hvordan gjennomføres «et likeverdig opplegg»?

Det viktigste er nok likevel at skolen din er bevisst på at det arrangeres et likeverdig, alternativt opplegg om skolen din avholder skolegudstjeneste, og at foreldre og elever orienteres godt om innholdet samtidig som de får vite om skolegudstjenesten. En undersøkelse fra Kommunal Rapport i 2016 viste nemlig at bare en av fem skoler tilbyr et alternativt opplegg til skolegudstjenestene.

En årsak kan være at mange skoler er usikre på hvordan «likeverdige alternative tilbud» skal være. Vi håper derfor mange vil dele eksempler dere har på gode, alternative opplegg i kommentarfeltet på Facebook, slik at skoler som sliter med dette kan bli inspirert og få gode ideer de kan bruke!

PS! Dette er en oppdatering av fjorårets sak om skolegudtjenester. Om du vil se hvordan regelverket var da, anbefaler vi denne saken.