Hva bør skje med NDLA?

Steffen Handal skriver her om hva som bør skje med NDLA. Foto: Utdanningsforbundet.

Nasjonal digital læringsarena (NDLA) kan få en konstruktiv rolle i utvikling av læremidler for videregående skole. Men da trengs det omfattende endringer.

Publisert 04.01.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er en nettbasert læringsressurs for elever i videregående skole. Prosjektet er initiert og driftet av norske fylkeskommuner, med unntak av Oslo. Siden oppstarten for snart 10 år siden har NDLA vært svært omstridt. I høst har kritikken tiltatt i styrke, og kravet om å avvikle satsingen har kommet fra flere hold. Nå står fylkespolitikerne og stortingspolitikerne overfor et vanskelig spørsmål: Hva bør skje videre med NDLA?

Slik vi ser det, er det interessant å videreføre NDLA for at de ressursene som er bygd opp ikke skal gå tapt - men profilen må endres. Målsettingen må være å gi lærere og elever i videregående mer relevante læremidler samt å legge til rette for et bedre samarbeid mellom de som bruker læremidlene og det mangfoldet av produsenter som kan bidra til å lage innovative og gode læremidler.

Helt fra opprettelsen i 2008 har vi vært tydelige på at det er positive målsettinger i NDLA. Samtidig har vi vært skeptiske til flere sider ved driften og organiseringen av prosjektet. NDLA har ikke bidratt til å fremme nødvendig samarbeid om læremidler mellom elever, lærerprofesjonen, fylkene og læremiddelprodusentene, men har i stedet vært splittende. Derfor bør vi vurdere følgende endringer:

  • NDLA må omorganiseres for å sikre at de som faktisk bruker læremidlene får større innflytelse og mulighet til å bidra konstruktivt. Lærere og elever bør være representert i organisasjonens styre og i alle sammenhenger der avgjørelser tas sentralt og lokalt.
  • NDLA må ikke ta mål av seg å være leverandør av komplette læremidler i de sentrale fagene, men tilgjengeliggjøre ulike typer ressurser fritt slik at nye spennende læremidler kan utvikles i et åpent og mangfoldig marked.
  • NDLA bør bidra til å bygge kompetanse i kritisk vurdering av læremidler i lærerprofesjonen.
  • NDLA bør bruke mer av ressursene sine innenfor fag der læremiddeltilbudet er lite eller fraværende. NDLAs andel av det totale læremiddelbudsjettet i fylkeskommunene bør reduseres.NDLAs innkjøpsrutiner må gjennomgås med mål om å bidra til et mangfoldig læremiddelmarked.

Dersom vi ønsker at norske elever skal få læremidler som er tilpasset dem, må lærerne ha flere læremidler å velge blant. Det vil si at læremiddelbehovet ikke kan dekkes av et offentlig monopol der myndighetene produserer læremidlene. Samtidig har erfaring vist oss at et uregulert marked av private tilbydere heller ikke er noen garanti nødvendig valgfrihet og kvalitet. Et godt læremiddeltilbud er avhengig av god arbeidsdeling mellom skolesektoren, private produsenter og høyere utdanning.

Utdanningsforbundet mener en reorientering av NDLA, som skissert over, vil kunne bidra til bedre samarbeid om læremidler i norsk videregående skole, og til syvende og sist at lærerne får tilgang til læremidler som gjør det mulig å gi norske elever god og variert opplæring i tråd med norske læreplaner og formålet for opplæringen.

Innlegget var på trykk i Dagens Næringliv 4.1.2018.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet