Lærerne jobber lenger

STÅR LENGER I JOBB: - Lærere utmerker seg med forholdsvis høy forventet pensjoneringsalder sammenliknet med andre grupper i kommunal sektor, sier Fafo-forsker Roy A. Nielsen.

Lærergruppene i skolen har en stigende forventet pensjoneringsalder. Forventet pensjoneringsalder i skolen er i snitt 64 år.

Publisert 05.04.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Dette viser en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo.

I forbindelse med forslaget til ny offentlig tjenestepensjon har lærernes pensjoneringsalder stått sentralt i debatten.

Fafos gjennomgang i rapporten viser en positiv utvikling for lærergruppene i skolen.

- Forventet pensjoneringsalder øker for alle grupper i skoleverket i de årene vi har sett på, uttaler forsker Roy A. Nielsen ved Fafo.

- Alle lærergruppene har hatt en økning i forventet pensjoneringsalder fra 2010 til 2015. Lærere står lenger i jobb, og utmerker seg med forholdsvis høy forventet pensjoneringsalder sammenliknet med andre grupper i kommunal sektor, sier Fafo-forskeren.

Nielsen står bak Fafo-rapporten 2017:05, som tar for seg forventet pensjoneringsalder i skoleverket og i andre yrkesgrupper innen KS‘ tariffområde. Fafo har i en årrekke laget rapporter der de ser på 50-åringene og beregner forventet pensjoneringsalder.

- Nedgang i tidligpensjonering

Funnene som dreier seg om skolesektoren baserer seg på de fire største stillingsgruppene her: lærere, adjunkter, lektorer og rektorer/inspektører/ledere. Disse fire yrkesgruppene utgjorde omtrent 41 000 arbeidstakere mellom 50 og 70 år i 2015. 

- Vi måler når folk begynner å ta ut pensjon, ikke når de slutter å jobbe.  Andelen som tar ut delvis AFP er høy. Det betyr at mange fortsetter å jobbe etter at de tar ut noe pensjon, viser våre tall. Det igjen betyr at den reelle pensjoneringsalderen i praksis er høyere for flere, særlig i de yngste aldersgruppene, sier Nielsen ved Fafo.

«Lærere har opplevd en betydelig nedgang i tidligpensjonering fra 2002 til 2015 for aldersgruppene 50-67 år. (...) I 2002 kunne man forvente at 15 prosent av lærerne i 67-årsalderen fortsatt var i arbeid, mot 40 prosent i 2010 og over 50 prosent i 2015», heter det i rapporten.

Rapporten viser en viss variasjon mellom de ulike stillingsgruppene i skolen.

Forventet pensjoneringsalder for rektorer, inspektører og ledere ligger nærmere 67 år. For lærere og adjunkter er forventet pensjoneringsalder henholdsvis 63, 7 år og 63,6 år. En lektors forventede pensjoneringsalder er 64,2 år.

- Variasjonen i forventet pensjoneringsalder i disse tre gruppene var omtrent et halvt år både i 2010 og i 2015, så om vi ser litt stort på det kan vi si at de følger hverandre ganske tett, sier Nielsen i Fafo.

Høyere pensjoneringsalder

Lektorene har tilsynelatende hatt en større økning enn lærere og adjunkter, men hadde lavere forventet pensjoneringsalder i 2010 enn lærerne hadde. Rektorer, inspektører og ledere hadde klart høyere forventet pensjoneringsalder i 2010 sammenlignet med det øvrige lærergruppene. Likevel er dette gruppene som har hatt klart størst økning i forventet pensjoneringsalder i perioden 2010 til 2015.

Pensjoneringsalder defineres altså som første gang man tar ut en pensjon: uføre, AFP, alderspensjon - helt eller delvis. Tar du eksempelvis ut 20 prosent uførepensjon eller AFP, regnes du som pensjonert i statistikken. Mange i denne gruppa jobber derimot fortsatt i deltidsstilling.

  • 45 prosent av adjunktene har ikke tatt ut noe pensjon før 67 år.
  • 50 prosent av lektorene har ikke tatt ut noe pensjon før 67 år

- Samlet sett tar omtrent bare 10 prosent av lærergruppene i skolen ut pensjon før de er blitt 62 år, sier  Fafo-forsker Nielsen.

I sum viser Fafo-funnene at alle lærergruppene i skolen har stigende forventet pensjoneringsalder. Tallene tar med alle typer pensjon, helt og delvis, og kan slik gi et noe misvisende bilde dersom man ikke tar med i betraktningen at blant dem som regnes som avgått er det mange som fortsatt jobber. Det kommer også at det meste av endringene fra 2010 til 2015 skyldes endret uttak av pensjon etter 62 år, i hovedsak AFP.

- Det var samlet sett færre i skoleverket som tok ut pensjon etter fylte 62 år i 2015, sammenlignet med 2010. Og blant de som tok ut pensjon var det en større andel som tok ut AFP, og ikke uførepensjon, sier Nielsen.

- Hva skyldes økningen i forventet pensjoneringsalder?

- Det har skjedd mye i de siste åra med ulike pensjonsreformer. Dette kan ha gitt økt fokus på pensjon og betydningen av at folk står lenger i jobb. De siste åra virker det som om dette har bidratt til en positiv utvikling når det gjelder pensjonsalder, sier Fafo-forskeren.

Klikk deg inn og les hele Fafo-rapporten her.

Barnehagelærerne

Når det gjelder barnehagelærere viser Fafo-rapporten en lavere forventet pensjoneringsalder enn for lærergruppene i skolen. I 2015 var forventet pensjoneringsalder 59 år, to år tidligere var den 60 år for barnehagelærerne.

- Men tallgrunnlaget når det gjelder barnehagelærerne er for lavt, så funnene for denne gruppa er usikre, sier forskeren.

- Samtidig er det slik at våre funn for forventet pensjoneringsalder heller ikke for barnehagelærerne viser når de slutter helt å jobbe, men at de da begynner å ta ut pensjon. Funnene i rapporten viser at bare 30 prosent av barnehagelærerne forventes å ta ut pensjon før de er blitt 62 år, sier Nielsen i Fafo.