Solberg-regjeringens lufting av en idé om foretaksmodellen har fått temperaturen til å stige i akademia. Det ferske oppropet "Nei til foretaksmodellen" har per 14. mai fått over 2200 underskrifter.

Utdanningsforbundet støtter oppropet.

– Vi må verne om den faglige autonomien. Med en foretaksmodell risikerer vi å ta universiteter og høyskoler i retning av mer markedstenkning, og det vil vi advare mot, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

Om du ønsker å signere oppropet, ligger det her: https://www.opprop.net/nei_til_foretaksmodellen

Må vise hvor grensene går

Universitetene og høyskolene er statlig eid, og i dag er de i realiteten en form for etater.
I regjeringsplattformen, signert på Jeløya i januar, står det at regjeringen vil «ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner».

Formuleringen kan virke åpen og uskyldig, men Utdanningsforbundet mener at det er viktig å vise hvor grensene går. Derfor tok vi opp vår kritikk mot foretaksmodellen i et møte med forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø allerede i februar.

– Slik vi ser det er foretaksmodellen en organisasjonsform som er tilpasset markedets spilleregler. Markedet kan bli en trussel mot forskning og utdanning som ikke kan telles og måles og gi kortsiktig avkastning, sier Handal.

Ledelsen ved flere universiteter og høyskoler har ønsket seg større økonomisk autonomi fordi de mener dagens modell gir for liten fleksibilitet når det gjelder budsjetter, lån og eiendomsforvaltning. Utdanningsforbundet har imidlertid tro på at disse utfordringene kan løses uten å innføre foretaksmodellen eller andre tilknytningsformer utenfor staten.

Mer hierarkisk og byråkratisk?

Initiativtakerne bak oppropet "Nei til foretaksmodellen", jusprofessorene Malcolm Langford og Hans Petter Graver og jurist Anine Kierulf, skriver følgende på nettsiden for oppropet:

«Forskning og flere erfaringer med foretaksorganisering viser at den griper direkte inn den faglige frihet og universitetsdemokratiet – styringsformen blir mer hierarkisk og byråkratisk, og forretningsmessige hensyn forskyver fokus på faglighet og vitenskapelige idealer, og går ut over forskningsfrihet og undervisning og gir insentiver til å innføre skolepenger.»

De mener at det ikke er noen grunn til å bruke tid og ressurser på å utrede «en modell hvis negative virkninger allerede er godt dokumentert».

Må ta ansvar for små fag

For Utdanningsforbundet er det også et viktig poeng at dagens organisering innebærer at Kunnskapsdepartementet – som eier av statlige universiteter og høyskoler – har et overordnet ansvar for styring av sektoren. Departementet har for eksempel ansvar for å styrke faglig samarbeid og arbeidsdeling, og i lærerutdanningene er behovet for samarbeid og arbeidsdeling om fag og forskning stort.

En del små fag, som for eksempel mat og helse, tysk og yrkesfaglærerutdanning, er spesielt utsatt, og avhengig av at Kunnskapsdepartementet sørger for at utdanning i disse fagene blir ivaretatt.

– Det må utdannes nok lærere med kompetanse i alle fag i skolen og barnehagen, og det må også forskes innen de små fagene. Hvis Kunnskapsdepartementet sier fra seg oppgaven med arbeidsdeling og koordinering kan det være en risiko for at ingen tar ansvar for å utdanne lærere til de små fagene, sier Handal.

Flere prosesser på gang

Arbeidet med å bestemme mandatet til et utvalg som skal gjennomføre mulighetsstudien er nå uansett i gang. Regjeringen har også satt i gang en grundig gjennomgang av universitets- og høyskoleloven. I tillegg jobber Underdal-utvalget med en ny stillingsstruktur for universiteter og høyskoler.

– Utdanningsforbundet er opptatt av at de ulike prosessene må sees i sammenheng. Vi jobber også for at både ansatte og studenter får spille en viktig rolle og for at staten må sørge for å sikre like muligheter og gode tilbud i hele landet, sier Handal.