Flertall vil undersøke pengestrømmene

Steffen Handal på vei inn til Stortinget.
Utdanningsforbundets Steffen Handal er fornøyd med at det nå er flertall på Stortinget for å kartlegge at pengene som går til barnehagene faktisk blir brukt slik de er tiltenkt. Foto: Eli Kristine Korsmo

– Vi er glade for at det nå er et bredt flertall på Stortinget som på ulike måter ønsker å stramme inn den økonomiske reguleringen av de kommersielle barnehagene. Slik kan vi i større grad sikre at penger til barnehage kommer barna til gode, sier Steffen Handal.

Publisert 09.02.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Denne uka ble et forslag fra SV om å begrense kommersielle barnehagers mulighet til å ta ut utbytte behandlet av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.
Ap, SV og Sp mener det må utredes hvilke endringer i regelverket som er nødvendige for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. De mener at disse pengene ikke skal gå til profitt for private barnehageeiere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Sp, SV og KrF, viser også til vedtaket Stortinget fattet i desember i fjor om å kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, og vil understreke at dette også må omfatte barnehagesektoren.

I Stortingsvedtaket står følgende:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et offentlig utvalg som skal kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester, herunder handel mellom nærstående, bruk av skatteparadis, tynnkapitalisering og utbytte. Utvalget skal foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd, og hvordan uønsket skattetilpasning i selskap som i all hovedsak er finansiert av offentlige midler, kan hindres».

Alle ønsker nå forbedret regulering

Regjeringspartiene og KrF peker på at regjeringen har varslet en gjennomgang av dagens regulering og kontroll av barnehagesektoren. Denne skal se på regelverket rundt utbytte ved salg, lånefinansiering ved oppkjøp av eksisterende barnehager og tilsyn av sektoren. Regjeringspartiene og KrF mener dette arbeidet vil være viktig for å danne grunnlag for å vurdere eventuelle forbedringer i regulering og kontroll av barnehagesektoren.

– Det er bra at alle partier nå ønsker en form for gjennomgang av reguleringen av private barnehager. Og at denne gjennomgangen skal danne grunnlag for å vurdere eventuelle forbedringer i regulering og kontroll av barnehagesektoren, sier Handal.

Han er også fornøyd med at Utdannings- og forskningskomiteen slår fast noen viktige prinsipper om pengebruken til barnehagene.

Pengene må komme barna til gode

– Det er positivt at hele komiteen understreker at barnehageloven skal sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Det er et mål for komiteen at alle barn gis tilbud om gode og trygge barnehager.

Utdanningsforbundet støtter forslagene som fremmes i representantforslaget og mener at barnehageloven må endres slik at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna fullt ut til gode.

I tillegg til dette må reguleringen av private barnehager i større grad sikre at alle private barnehager har høy kvalitet og alle ansatte har gode lønns- og arbeidsvilkår. I fjor foreslo Utdanningsforbundet fire tiltak som både vil bidra til kvalitet og gode lønns- og arbeidsvilkår, og at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.

Her er forlaget fra Utdanningsforbundet:

1. Lovfeste en minstenorm for bemanning og barnehagelærere.
Forskning peker på at nok ansatte, og kvalifiserte ansatte, er det aller viktigste for kvaliteten på barnehagetilbudet. Ingen barn kan klare seg med litt dårlige, eller litt færre ansatte. Å tjene penger på å redusere kvalitet bør ikke være mulig for verken private eiere eller kommuner.
2. Kommunene må få mulighet til å stille krav om for eksempel åpningstid, og opptak av barn med særskilte behov, til barnehager som mottar offentlig støtte.
Kommunene har ansvaret for at barn får en god barnehageplass. I dag kan ikke kommunen kreve at private barnehager prioriterer opptak av barn med særlige rettigheter. Private barnehager kan også ha kortere åpningstid enn kommunale. Dette er urimelig.
3. Det må innføres et lovkrav, tilsvarende friskoleloven, som sikrer at alle ansatte i private barnehager kan kreve lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med kommunens barnehager.
Lønn er den største utgiftsposten, og tilskuddet til private barnehager forutsetter at private tilbydere bruker like mye som kommunene. Mange private eiere har gode avtaler og ryddige forhold, det er de dårlige eierne som må endre praksis ved et slikt krav.
4. Tilskudd til pensjon i private barnehager bør justeres slik at andelen er i samsvar med de faktiske utgiftene.
I dag får de fleste private barnehager 13 prosent av kommunens driftsutgifter, som tilskudd til pensjon. De private er ikke pålagt å bruke dette til pensjon, og noen private barnehager har lavere pensjonskostnader.
En endring til fordel for å dekke barnehagens faktiske utgifter, vil ikke ramme barnehager med gode pensjonsavtaler og tariffavtale. Men det vil redusere muligheten til å bruke dårlige pensjonsordninger for å øke fortjenesten.

Ideelle blir kommersielle

Det har lenge pågått en endring i sammensettingen av de private barnehagene. Store kommersielle konsern kjøper opp ideelle og enkeltstående barnehager.

– Vi har sett en utvikling der noen tjener store penger på salg av barnehager. Dette er barnehager som er bygget opp og driftet med offentlige midler og foreldrebetaling. Disse pengene skal gå til barna, ikke til private investorer Steffen Handal

Han mener det er viktig at regjeringen nå sier de skal se på økonomien rundt salg av barnehager.

– Det er bra at også regjeringspartiene nå ser viktigheten av trepartssamarbeidet og vil bruke dette for å ta opp hvordan det kan sikres at ansatte i private barnehager uten tariffavtaler har gode lønns-, arbeids og pensjonsvilkår. Men det er skuffende at flertallet i Utdannings- og forskningskomiteen ikke ønsker å lovfeste tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som i kommunale barnehager og ikke vil gå lenger for å sikre at offentlige tilskudd kommer barna til gode, avslutter han.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet