Flere lærere vil gi bedre skole

Mange elever i treningstøy på vei ut av et klasserom.
Tid nok til hver elev er den mest grunnleggende forutsetningen for god undervisning, og for å gi lærerne en mulighet for å lykkes. Illustrasjonsfoto: Utdanningsforbundet

Nå innføres den nye lærernormen. Den gir oss lærere større mulighet til å se og følge opp hver enkelt elev.

Publisert 15.08.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Innlegget sto først på trykk i Aftenposten 15. august. 

Siden 2007 har elevene i Dovre kommune hatt to lærere i klasserommet i matte og norsk, og også i noen timer samfunnsfag og naturfag. Kommunen har redusert behovet for spesialundervisning radikalt, og de har nesten eliminert frafall i videregående skole. Grunnen til dette er at de har økt lærertettheten.

Kommende skoleår får vi nye bestemmelser som skal sikre at alle grunnskoler har et rimelig antall lærere. Hvordan lærerne blir brukt vil variere, og kun et fåtall vil kopiere Dovre. Men bestemmelsen vil gi alle skoler mer likeverdige muligheter til å bli bedre.

Hovedgrunnen til at denne normen er nødvendig, er at lærere er elevenes viktigste støttespiller. Dersom lærerne skal kunne se, bli kjent med og følge opp elevene og gi dem tilpasset opplæring, kan de ikke ha for mange elever. Tid nok til hver elev er den mest grunnleggende forutsetningen for god undervisning, og for å gi lærerne en mulighet for å lykkes. Det er i dag store, og til dels helt urimelige forskjeller mellom skoler og mellom kommuner, når det gjelder lærertetthet – altså gjennomsnittlig antall elever pr. lærerårsverk.

I Norge har vi vært stolte av prinsippet om at alle elever har rett til likeverdig opplæring. En rimelig lærertetthet på alle skoler er en helt nødvendig forutsetning for denne likeverdigheten. Men selvsagt er det ikke dette tilstrekkelig. Det er mange andre elementer som også er med på å bestemme kvaliteten på opplæringstilbudet. Ikke minst er det viktig at lærerne har et bevisst forhold til hvordan de bruker tiden med elevene, og hvordan de kan differensiere undervisning. Lærernes kompetanse, skolens ledelse, arbeidsmiljøet, læremidler, støtteapparat og utstyr er også viktige.
Bestemmelsene som nå er innført gjelder bare for ordinær undervisning. Og det legges ikke føringer for hvordan lærerressursen skal fordeles på ulike elevgrupper. Det skal hver enkelt skole bestemme på grunnlag av faglige vurderinger.

Flertallet på Stortinget har i minst ti år vært enige om at flere lærere er viktig og nødvendig. De har derfor over år bevilget mange milliarder kroner for å øke lærertettheten, spesielt på småskoletrinnet. Bare en brøkdel av disse pengene har faktisk blitt brukt til formålet. Årsaken er at kommunene har hatt stor lokal handlefrihet og har valgt å bruke pengene på andre formål. Det betyr at Stortingets vedtak om å satse på skolen ikke har blitt realisert. Det er alvorlig.

Det er enkelt å ha forståelse for at kommunepolitikere i størst mulig grad ønsker å kunne prioritere sine midler etter lokale vurderinger. Men på sikt vil det undergrave vanlige folks tillit til det politiske systemet dersom øremerkede midler fra Stortinget ikke blir brukt etter hensikten.

Det har vært framført mye kritikk mot normen, men ingen av kritikerne har kunne vise til andre måter å sikre alle skoler et rimelig forhold mellom antall elever og lærere enn gjennom lovregulering.
Jobben med å skaffe alle grunnskoler nok lærere til å oppfylle normen har så vidt begynt. Pengene som skal til, er bevilget, men et stort antall lærere skal rekrutteres. Vi ser at det er store forskjeller mellom kommunene i rekrutteringsarbeidet. Mange har vært tidlig ute. Andre har startet arbeidet så seint at de står i fare for å mislykkes.

Noen av motstanderne mot de nye reglene mener at det ikke finnes nok kvalifiserte lærere til å kunne oppfylle de nye minstenormene. Det er feil. Det er mer enn nok personer med lærerutdanning i Norge til å fylle alle skolers behov. Problemet er at arbeidsgiverne, kommunene, ikke har tilbudt gode nok vilkår for at mange nok lar seg rekruttere. Den relative lærerlønna i Norge ligger på omtrent 75 % av lønna til andre arbeidstakere med høyere utdanning, lavest i Norden, og blant de laveste i OECD-området.

Behovet for flere lærere har også andre årsaker: Elevtallet i grunnskolen er på vei opp og mange erfarne lærere er i permisjon for å gjennomføre videreutdanning. Kravet om karakteren 4 i matematikk for inntak til lærerutdanningen, fører dessuten til at gode og motiverte kandidater ikke blir lærere. Kritikerne av bestemmelsene om minste lærertetthet nevner sjelden disse faktorene. Heller ikke at bare ca. 50 % av et kull som begynner i lærerutdanningen er lærere 10 år seinere. Rekrutteringsutfordringene som skyldes lærernormen og disse andre forholdene, varierer mellom kommuner, men de eksisterer over hele landet.

Det finnes en lang rekke tiltak som kan fremme rekruttering av kvalifiserte lærere i skolen. Nå bør alle gode krefter sette seg sammen for å finne og realisere disse tiltakene. Vi som er lærere kan starte med å formidle til den oppvoksende slekt hvilket privilegium det er å få jobbe som lærer - verdens beste og viktigste yrke.