Er skolen tilpasset 6-åringer?

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, Fotograf: Sig Weston

Kommuner vedtar strammere progresjon i begynneropplæringen enn det som ligger i læreplanene.

Publisert 13.04.2018

Spørsmålet er begrunnet i en rekke fortellinger som kommer fra foreldre og lærere. Det kan se ut som om tidlig innsats på mange skoler og i mange kommuner blir tolket som å flytte mål og forventninger om læringsresultater nedover i aldersgruppene. 

Det handler om at kommuner vedtar strammere progresjon i begynneropplæringen enn det som ligger i læreplanene. Det innføres evaluerings- og kartleggingsregimer som både er veldig omfattende og som samtidig bidrar til å redusere rommet for lærernes faglige skjønn. Mange er særlig opptatt av 6-åringene.

Det er nå over 20 år siden 6-åringene i 1997 ble omfattet av den obligatoriske grunnopplæringen. Endringen ble innført med den klare forutsetningen at de nye førsteklassene skulle fungere som en myk overgang fra barnehagen. Klassene skulle ha spesielt god lærertetthet, og leken skulle ha en sentral plass i opplæringen. Disse premissene ble imidlertid fort fjernet ved innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.

Endringene som er beskrevet over, har kommet gradvis. Dette er ikke endringer lærerprofesjonen har ønsket seg. Men motstanden har tydeligvis ikke vært sterk eller tydelig nok. Og motstanden mot endringene har først og fremst kommet offentligheten for øre når foreldre har protestert høylytt i media.

Når Stortinget i disse dager diskuterer to representantforslag fra henholdsvis Senterpartiet og Kristelig Folkeparti om å evaluere 6-årsreformen, er det derfor et svært aktuelt tema. Dette ble også understreket på et seminar som de to partiene arrangerte i forrige uke.

Et viktig spørsmål er imidlertid om en evaluering, med påfølgende høring, er tilstrekkelig. Det er viktig at det framskaffes dokumentasjon om de ordningene som er innført i 1.-klassene, men det trenger ikke bety at man nøyer seg med det.

For Utdanningsforbundet er det viktigst å se framover i denne saken. Vi mener det, ut fra hva vi allerede vet, er behov for å justere rammene for opplæringen i 1. klasse. De tiltakene som kan bidra til dette må imidlertid sees i sammenheng med andre utredninger og endringer som er til diskusjon.

Stortinget har vedtatt at lærernes ansvar for de faglige og metodiske valg må respekteres.

Vi mener i tråd med dette generelt at lærernes rom for profesjonell vurdering må økes. Slik kan også lærere bygge kunnskap om ulike vurderingsformer. Spørsmålet om læreres handlingsrom i vurderingsarbeidet vurderes for tiden i utvalget som er oppnevnt for å se på endringer i opplæringsloven.

Senest i forrige uke la Nordahl-utvalget fram sin utredning om hvordan man skal legge til rette opplæringstilbudet for elever som trenger særskilt hjelp og støtte. Dette vil også kunne påvirke hvordan man organiserer opplæringen for 6-åringene.

Regjeringens forslag om å tilby ekstra hjelp til kommuner og skoler som har for dårlige resultater over tid, kan også vurderes i denne sammenhengen. Og endelig må dette vurderes i sammenheng med fagfornyelsen.

Vi tror den viktigste endringen må være å gi leken en større plass i 6-åringenes opplæring. Lærerne og skolene må få større ansvar for å beslutte hvordan opplæringstiden skal organiseres og brukes. På denne måten kan skolene også få anledning til å ta hensyn til den store forskjellen i modenhetsnivå som eksisterer blant 6-åringer. Denne typen endringer vil kunne bidra til at presset på barnehagens arbeid med skoleforberedelser blir mindre.

Viktigst av alt er at disse spørsmålene tas opp til diskusjon på arbeidsplassene. Kom gjerne med konkrete forslag til endringer.

 

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 5/2018.

Signert

Steffen Handal

leder av Utdanningsforbundet