At Utdanningsforbundet også ønsker endringer i pensjonssystemet skyldes først og fremst at levealdersjusteringen fra 2011 rammer yngre arbeidstakere. Kort fortalt: Alle må jobbe lenger for å få en god pensjon. Men de unge som jobber i offentlig sektor, må stå lenger i jobb enn de som jobber i det private for å kompensere for levealdersjusteringen. Dette er urimelig, og den viktigste grunnen til at vi går inn for å endre offentlig tjenestepensjon.

Hvem gjelder forhandlingene for?

Forhandlingene gjelder for alle som er ansatt i staten, kommunene og helseforetak. Det kan også gjelde ansatte ved andre arbeidsplasser med tilknytning til det offentlige.

Hva er levealdersjustering?

Forventet levealder stiger for hvert årskull. Derfor vedtok stortinget i 2011 en såkalt levealdersjustering av pensjonen – som innebærer at hvert årskull må arbeide lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. Levealdersjustering gjelder for både offentlig tjenestepensjon og folketrygden.

Hvordan rammer dette deg?

Det avhenger av når du er født og hvor du jobber. For eksempel vil en 35-åring i privat sektor måtte jobbe 4 år lenger for å få en like god pensjon som en som er født i 1943. Men jobber du i offentlig sektor og er 35 år nå, må du jobbe hele 5,7 år lenger for å få en like god pensjon som en som er født i 1943. Vi mener at det er helt urimelig at offentlig ansatte må jobbe 1,7 år i tillegg for å få samme pensjon som ansatte i privat sektor.

Her ser du hvordan alderspensjon i ny folketrygd ved 67 år slår ut for forskjellige årskull og hvor mange år det er nødvendig å stå lenger i arbeid for å kompensere for levealdersjusteringen (2017-tall):  

Hvorfor må offentlig ansatte stå lenger i jobb?

I folketrygden tjener du opp pensjonsrettigheter alle år du jobber fram til 75 år. Offentlig tjenestepensjon samordnes med folketrygden på en slik måte at du ikke kan tjene opp mer pensjon hvis du har 30 års opptjening når du er 67 år. Derfor tar det enda lengre tid å kompensere for levealdersjusteringen i offentlig sektor enn i privat sektor.

Hva med de som går av tidligere enn 67 år?

Vi skal gjøre alt vi kan for at også de som går av tidlig skal få en god og livsvarig offentlig tjenestepensjon. Vi kommer likevel ikke utenom at en omlegging fra dagens ordning til en ordning som bygger på mye av de samme prinsippene som den nye folketrygden, vil gi mindre til de som går av tidlig og mer til de som står lenge. AFP-ordningen har vært god i offentlig sektor. Men arbeidstakere som i dag er 35 år gamle vil neppe ha råd til å gå av når de fyller 62, fordi de ikke vil få mulighet til å kompensere for levealdersjusteringen og dermed få en lav, livsvarig pensjon.

Hva krever arbeidstakerorganisasjonene i forhandlingene?

En god og rettferdig pensjon for alle – både for yngre og eldre arbeidstakere. Pensjonen skal være trygg, kollektiv og forutsigbar. Kvinner og menn skal ha like god pensjon. Og vi må ha en god livsvarig pensjon for de som trenger å gå av tidlig.

Hvem vil en ny pensjonsordning gjelde for?

De som er født før 1963, vil fortsatt ha den pensjonsordningen vi har i dag med AFP som tidligpensjon og en bruttopensjon med 30 års opptjening. De som er født i 1963 og senere vil få den nye pensjonsordningen. Men det vil være en lang periode med overgangsregler som sikrer rettighetene som er opptjent.

Når skal forhandlingene være ferdige?

Partene skal forhandle i hele februar og etter planen være ferdige 2. mars. Utdanningsforbundet forhandler gjennom Unio i disse pensjonsforhandlingene, men ved enighet vil forslaget gå til uravstemning hos medlemmene.

Lurer du på noe om pensjon? Da finner du det på udf.no/pensjon