Det sier leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet.

– Barnehagelærerne er en av velferdsstatens sentrale profesjoner. Bidraget deres er å gi så godt som alle norske barn en god start i livet og en plattform for videre utvikling. Med det har barnehagelæreren en nøkkelrolle i det norske samfunn. Dette er ekspertgruppas ord, understreker han.

Handal roser også ekspertgruppa for å videreføre det helhetlige læringssynet.

– Dette har i alle år vært grunnlaget for barnehagelærerens arbeid, sier han. 

Det er første gang barnehagelærerrollen behandles på en så omfattende måte, og rapporten fra den regjeringsoppnevnte ekspertgruppa rommer stoff til mange viktige diskusjoner.

Her kan du lese hele rapporten «Barnehagelærerrollen i et profesjonsperspektiv – et kunnskapsgrunnlag».

Viktige punkter

Ekspertgruppa, som har vært ledet av professor Kjertil Børhaug, gjør klokt i å ikke foreskrive enkle svar på komplekse spørsmål, understreker Handal. Samtidig oppfordrer han myndighetene og statsråden om å ta sin del av ansvaret for å følge opp ekspertgruppa sitt arbeid framover.

– Det gjenstår et viktig etterarbeid her. Jeg ønsker at alle partene på barnehagefeltet setter seg sammen og lager praktisk politikk basert på det ekspertene har påpekt, sier Handal.

Han trekker fram flere punkter som har vært framme tidligere og som også er nevnt i ekspertgruppas rapport:

• Å styrke pedagog- og bemanningsnormer.
• Kategoriheving av barnehagelærerutdanningen.
• Styrking av styrerrollen gjennom å kreve masterkompetanse
• Mer praksisnær forskning fra barnehagen

Kompleks rolle

I rapporten pekes det på at barnehagelærerrollen er kompleks, og at faglig skjønn må utøves i spenninger mellom ulike hensyn:

Det er forventninger om mer læring i barnehagen og mer vekt på skoleforberedelse, samtidig skal barnehagen bygges på barns medvirkning, lek og trivsel «her-og-nå». Det er også forventninger om at barns lek skal brukes i en pedagogisk hensikt og bidra til å utvikle spesielle ferdigheter, samtidig som leken har en egenverdi og skal eies av barna.

– Barnehagelærere står i en praksis med flere ulike forventninger fra barn, foreldre, myndigheter, forskere og politikere. En av rapportens viktigste budskap er at barnehagelærerprofesjonen må styrke seg faglig, for å kunne omsette de ulike forventningene til en praksis som er god for barn, sier Utdanningsforbundets leder.

Det finnes ingen entydige svar i rapporten på hvordan barnehagelærere skal løse disse spenningene. Men beskrivelsene levner ingen tvil om at det kreves både stor kunnskap og god dømmekraft for å manøvrere klokt i dette feltet.

– Ved at spenningsfeltene synliggjøres, blir det tydelig hvorfor styrere og barnehagelærere må ha handlingsrom til å fatte gode beslutninger. Og dessuten hva som må til for at barnehagelærerne skal kunne fatte gode beslutninger og utøve godt faglig skjønn i arbeidet med barna, sier Handal.

Profesjonsetikken?

En svakhet ved rapporten at den aldri helt kommer inn på de ulike arenaer hvor barnehagelærere opptrer som en profesjon. Den hopper bukk over hele det felles uttrykket for «barnehagelærerprofesjonen» som lærerorganisasjonen representerer. Lærerprofesjonens etiske plattform nevnes heller ikke i rapporten.

– Profesjonsetikken er et viktig kompass når barnehagelærerne skal utøve skjønn i de spenningsfeltene ekspertutvalget trekker opp, sier Handal.