Barndom og ungdom har en egen verdi

Hvordan opplever barn og unge å bli definert som ‘under en kritisk grense’ eller ‘særlig hjelpetrengende’? Gir dette livsmot og mestring?

Publisert 14.09.2018

Universitetet i Oslo har en forskningsgruppe som jobber med den nordiske barndommen. Barndom som forskningstema heier jeg på. Og jeg er glad for at forskerne også er opptatt av hvordan barndommen leves i barnehage og skole. En klok og erfaren barnehagelærer sa en gang:
– Selv et barn kan dø i morgen. Derfor må hver dag være viktig og meningsfull for barnet, her og nå.  Det er en ubehagelig erkjennelse, men den minner oss om at vi skal møte barn som den de er, ikke som den de skal bli. For det vet vi ingenting om.

I en artikkel på Forskning.no løfter forskere fra den nevnte gruppen spørsmål som vi lærere bør stille oss. – Hva sier det om skolesystemet vårt når nesten en fjerdedel av alle barn trenger spesialpedagogisk oppfølging, spør de.

Spørsmålet stilles på bakgrunn av Nordahl-utvalgets rapport, hvor det slås fast at mellom 15 og 25 prosent av alle elever vil trenge et særlig tilrettelagt tilbud i skolen. Er det ikke da skolen det er noe i veien med? Jeg har ikke svaret de leter etter, men jeg mener at det er viktig at forskere stiller slike spørsmål.

I dagens utdanningsdebatt snakker vi ofte om at barnehage og skole skal «levere» den kompetansen som elevene vil ha bruk for om tjue år. Men når sant skal sies, vet vi ikke hva dette er. De barna og ungdommene som møter oss daglig, kan imidlertid fortelle oss mye om hva de trenger, her og nå. Kanskje er det å forstå hvordan barn og unge har det her og nå, den aller viktigste forutsetningen for å skape en utdanning som gir kompetanse for framtida.

Derfor er det bra at noen også spør: Hvordan opplever barn og unge å bli definert som «under en kritisk grense» eller «særlig hjelpetrengende»? Gir dette livsmot og mestring?  Hvilket bidrag gir dette til deres barndom?

I barnehagen har vi tatt kampen for barndommens egenverdi. Vi har sagt og skrevet at mye av tiden i barnehagen skal være preget av det barn selv opplever som viktig, uavhengig av om det tjener noe læringsmål eller ikke.

Så lenge jeg har vært barnehagelærer, har vi slått fast at barnehagen må oppleves som god for barna her og nå. Det betyr ikke at vi avskriver barnehagens plikt til også å forberede barn for skole og det livet som kommer etter barnehagen. Men det må skje på måter som oppleves som meningsfulle og motiverende for barna.

Derfor har leken også en selvfølgelig plass i barnehagen. I barnehagens formålsparagraf beskrives leken som et behov. Lekens plass i skolen er atskillig mer omdiskutert. Det finnes politikere og forskere som mener at skolen bare skal ha plass til målrettet læringsaktivitet.

For meg virker det underlig å beskrive leken som et behov for barn i barnehagen, og så mene at leken plutselig er helt uviktig i første klasse. Det er vel ikke sånn at barna etter en sommerferie er blitt noen helt andre.

Leken er barns uttrykksform og samværsform. «I leken kan barn selv oppleve kontroll over livet sitt», sier Maria Øksnes i podcasten om lek i Lærerrommet. Denne episoden handler om lek i skolen.

Øksnes får også det vanskelige spørsmålet om hvordan behovet for lek utvikler seg i barndommen: Vi kan alle forstå at lek er viktig for 6-åringen, men hva med 12-åringen? Og er leken også viktig for ungdommene? Øksnes peker på at leken ser ut til å være viktig hele livet, men at den tar nye former og skaper nye uttrykk. Også ungdommer leker i skolen, hevder Øksnes.

Vi arbeider for tiden med fagfornying. Seksårsreformen skal evalueres med et særlig blikk på hvordan dagens førsteklassinger har det. Etter hvert vil vi kanskje også få en endring av spesialundervisningen.

Mitt håp er at diskusjonene om disse reformene tar opp i seg erkjennelsen av at barn og unge er borgere, med rett til å leve sin barndom og ungdom på meningsfullt vis. De er ikke i skolen eller i barnehagen først og fremst fordi de skal bli noe. De er allerede fullverdige mennesker.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 10/2018.

Signert

Hege Valås

2. nestleder