Arbeidstid barnehage: Sier nei til nemndsforslag

Barnehagelærer deler ut poteter til barn rundt et bord
Barnehagelærerne får ikke nok tid til å forberede en variert pedagogisk hverdag tilpasset hvert enkelt barn og barnegruppen mener Utdanningsforbundet. Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensen

Utdanningsforbundet har i dag avvist nemndas forslag til løsning i behandlingen av arbeidstid. Dermed tas avtalen inn i hovedtariffoppgjøret.

Publisert 17.04.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

– Forslaget gir ikke barnehagelærerne tilstrekkelig tid og handlingsrom til å følge opp barna på en god måte, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, om forslaget til en ny arbeidstidsavtale for barnehagen.

Utdanningsforbundet stilte to overordnede krav i forhandlingene:

  • Økt tid til planlegging, for- og etterarbeid for pedagogisk leder og barnehagelærer.
  • Sikring av pedagogisk leders og barnehagelærers tid til å arbeide selvstendig med planlegging, for- og etterarbeid.

Mange får ikke tiden de har krav på

En undersøkelse Respons Analyse nylig gjennomførte på oppdrag fra Utdanningsforbundet viser at hele 26 prosent av barnehagelærerne bruker mindre enn de fire timene de har krav på til planlegging og for- og etterarbeid i uken. Tre prosent får i snitt bare en eneste time.

– At hver fjerde barnehagelærer ikke får den tiden de faktisk har krav på, viser med all tydelighet at dagens avtale ikke fungerer etter hensikten altfor mange steder. Dette påvirker kvaliteten i barnehagene, og det er barna som rammes. De små endringene i det nye forslaget kommer ikke til å forandre situasjonen i tilstrekkelig grad Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

 Han fortsetter:

– Det er helt nødvendig å gi lærerne i barnehagen en bedre sikkerhet for tid til faglig oppdatering, utviklingsarbeid, kompetanseutveksling med kolleger – og ikke minst; tid til å forberede en variert pedagogisk hverdag tilpasset hvert enkelt barn og barnegruppen. Nemdas kjennelse er dessverre ikke god nok.

Mye gratisarbeid

Undersøkelsen fra Respons Analyse viser også at hele 86 prosent av pedagogiske ledere og barnehagelærere må jobbe med planlegging og for- og etterarbeid på fritiden sin for å komme i mål: Nesten seks av ti bruker 1-2 timer i uken, mens 22 prosent bruker enda mer.

– Dette er selvsagt helt uholdbart, og understreker ytterligere at tiden må skjermes bedre enn nemndskjennelsen legger opp til. Det handler om så konkrete ting som at barnehagelæreren skal ha tid til å skrive rapporten som gir Frida den henvisningen til logopeden hun har krav på, eller å gjøre en grundig vurdering av Aysens trivsel før en samtale med hennes foreldre, sier Handal.

– For at barna skal få det tilbudet de har krav på er tiden overmoden for å få på plass en bedre arbeidstidsavtale enn den nemnda kom fram til, fastslår han.

Krever mer tid

Den nye rammeplanen for barnehagen innebærer en vesentlig utvidelse av den pedagogiske lederens og barnehagelærernes ansvar og plikter – og inneholder hele 270 pålegg i form av «skal-formuleringer». Likevel har tida barnehagelærere har til rådighet for planleggingsarbeid vært uendret i 40 år.

– Vi er fornøyde med ambisjonene for barnehagen som samfunnsinstitusjon, og våre medlemmer er beredt til å ta det ansvaret de er gitt. Men å drive profesjonelt arbeid med barn basert på faglig skjønn krever et visst handlingsrom. Og det krever tid. Tid som må skjermes og ikke brukes til andre presserende oppgaver hver gang noe dukker opp. Det er krevende å møte en motpart – KS – som ikke forstår at hvis barnehagelærerne skal ha mulighet til å levere etter forventningene, må de ha tid til planlegging og oppfølging av hvert enkelt barn, og mulighet til selv å avgjøre hvordan tiden best kan benyttes, fastslår Handal.

Hva skjer videre?

Nå vil krav om arbeidstid barnehage og forhandlinger om særavtalen, SFS 2201, bli tatt inn i tariff-forhandlingene mellom KS og Unio. Overlevering av neste krav til KS er 18. april.

– Arbeidstid i barnehagen kan bli en joker i dette oppgjøret, fastslår Handal.

Han mener det burde være mulig å finne en løsning, spesielt fordi begge parter er enige om at planleggingstiden er viktig og nødvendig.

–  Også KS påpeker at kvalitetsutvikling i barnehagen er viktig. KS er enig med oss i at minst fire timer i uken skal brukes til planlegging og for- og etterarbeid. Ved å komme oss i møte kan vi som sentrale parter bidra positivt ved å bli enige om en arbeidstidsavtale som i det daglige liv vil fungere i tråd med intensjonen. Det er vi alle tjent med. Dette handler om lærernes mulighet til å følge opp de små barna, fastslår Handal.

Fakta om arbeidstidsforhandlingene

  • Den eksisterende arbeidstidsavtalen (SFS 2201) ble sagt opp av Utdanningsforbundet høsten 2017.
  • I reforhandlingen av avtalen fremmet Utdanningsforbundet to krav ovenfor KS: 1) Sikring av tiden, og 2) mer tid, til planlegging for- og etterarbeid.
  • KS tilbud var å videreføre eksisterende avtale. Utdanningsforbundet godtok ikke tilbudet, og dermed gikk saken til nemnd. 
  • Utdanningsforbundet krever at nemndas avgjørelse, som kom i dag, bare skal gjelde inntil Hovedtariffavtalens utløpstid, det vil si til og med 30. april 2018.
  • 12.400 medlemmer (barnehagelærere/pedagogiske ledere og styrere) er omfattet av avtalen.

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet