Alle unge skal ha lik rett til utdanning

Norge må følge FNs barnekonvensjon og gi alle barn og unge i Norge lik rett til utdanning mener Utdanningsforbundet. Foto: Stig Weston

– Utdanningsforbundet mener alle barn og unge i Norge skal ha lik rett til utdanning, uavhengig av om de har fått avslag på asylsøknaden sin eller ikke, sier Utdanningsforbundets Siri Skjæveland Lode.

Publisert 17.10.2018

Torsdag er hun i høring på Stortinget om forslaget fra SV  om å gi rett til skolegang for ungdom med endelig avslag på asylsøknad.

Store forskjeller

Situasjonen i dag er at noen fylkeskommuner tilbyr videregående skole til disse ungdommene, mens andre ikke gjør det.

– Vårt inntrykk er at tilbudet og tilretteleggingen som gis varierer fra fylke til fylke. Noen steder er det også innføringsklasser, hvor opplæringen er på et lavere nivå.

Skolene får ikke ressurser til denne tilretteleggingen i dag, men må ta av eget budsjett.

– Det er derfor viktig at individuell rett til videregående opplæring for enslige mindreårige asylsøkere, må følges av ressurser slik at opplæringen blir reell. Og det er nødvendig å sikre at dette blir en god utdanning, gitt av kvalifiserte lærere. Våre medlemmer melder at til tross for utfordringer med mangelfulle ressurser er det avgjørende at alle uansett bakgrunn, går i samme klasse, sier Skjæveland Lode.

Sårbare ungdommer

— Disse ungdommene har ingen foreldre eller slekt i nærheten, slik våre barn har. De har reist på tvers av jordkloden og de har ofte smertefulle erfaringer som har gitt dem traumer. Disse erfaringene trenger de å bearbeide eller få hvile fra. Skolen kan bidra til dette, sier Skjæveland Lode.
Reglene om omsorg og bolig er slik at når de enslige mindreårige asylsøkerne fyller 15 år må de flytte fra omsorgssenteret for å bo sammen med voksne. Innvandringsmyndighetene anser dem nå for voksne.

– Skolehverdagen kan i en slik situasjon representere normalitet og gi rammer – korrigering fra voksne ansvarlige lærere er både nyttig, nødvendig og etterlengtet for disse ungdommene forklarer Skjæveland Lode.

Flere forskningsrapporter viser at asylsøkende barn har flere psykiske og sosiale problemer enn andre barn i Norge. Tilgang til skole og integrering i nærmiljøet trekkes frem som sentrale faktorer for å bedre levekårene for disse barna. (Barnas levekår under asylsøkerprosessen, Berg og Tronstad 2015).

Bryter barnekonvensjonen

Norge har gjennom FNs barnekonvensjon forpliktet seg til å innfri alle barn og unges rett til utdanning i Norge. FNs barnekomite understreket allerede i 2005 statenes ansvar også for asylsøkerbarns utdanning:

Partene skal sørge for at barnet har tilgang til utdanning på alle stadier av flytteprosessen. Alle enslige barn og enslige barn med følgepersoner skal, uansett hvilken status de har, ha full tilgang til utdanning i det landet de er kommet til, ….Slik tilgang skal gis uten diskriminering..FNs barnekomite

 – FN-komiteen er krystallklar: barnet skal ha full rett til utdanning uavhengig av status. Det er med andre ord ikke noen grunn til å nekte en som kun har midlertidig opphold retten til utdanning, fastslår Skjæveland Lode.

Utdanningsforbundet mener det er en forpliktelse for Norge å gjøre tilværelsen for disse uheldige ungdommene så meningsfull som mulig mens de er i landet.

– Å lære noe, kanskje være på god vei til å mestre et yrke, oppleve et klassefelleskap og utvikle vennskap kan bidra til en mer meningsfull tilværelse i en tøff tid for disse ungdommene, sier Skjæveland Lode.

Skolen gir rammer og trygghet i en kaotisk hverdag for disse ungdommene mener Utdanningsforbundet.

– Og skolen kan gi håp. Mange må dra herfra, men de kan bringe med seg kunnskap og kompetanse på veien hjem. Det siste er ikke minst viktig når de kommer hjem og reisen har vist seg å være forgjeves. La oss gi dem muligheten for å komme hjem med hevet hode, tross alt, avslutter Skjæveland Lode.

Sitert

Siri Skjæveland Lode