2018 – tid for feiring og målrettet rekruttering av lærere

Hege Valås, 2. nestleder i Utdanningsforbundet, Fotograf Stig Weston

Viktige seire fungerer som en vitamininnsprøyting i organisasjonsarbeidet.

Publisert 12.01.2018

Årsskifter gir anledning til ettertanke, evaluering og planlegging. Ved inngangen til 2018 har jeg lyst til å takke for innsatsen i 2017. Det er også grunn til å feire det gamle året. En organisasjon som vår, som er engasjert i et svært stort antall saker, kan stå i fare for å glemme å feire våre seire fordi det alltid er uløste saker. Akkurat nå mener jeg likevel det er god grunn til å stoppe opp og markere at vi har vunnet fram i to av våre aller viktigste saker.

Minstenormer for lærertetthet i barnehage og skole er viktige forutsetninger for et likeverdig opplærings- og utdanningstilbud. At det ikke er for mange barnehagebarn og elever pr. lærerårsverk er viktig for god utdanning. I tillegg kommer en rekke andre rammevilkår som også er viktige: ledelse, de ansattes kompetanse, samarbeid, læremidler, osv.

Men likeverdige ressurser i form av et antall lærere som står i rimelig forhold til antall barn og elever, er en viktig forutsetning for oppslutningen om fellesbarnehagen og fellesskolen. Det er også en avgjørende forutsetning for rekrutteringen til læreryrkene. Ingen ønsker å arbeide i en virksomhet hvor ressursene ikke står i forhold til oppgavene som skal løses.

Takk til alle som har deltatt i arbeidet med å få mange nok politikere til å forstå at dette er viktig.

Denne seieren gir oss inspirasjon og kraft til å gå løs på oppgavene som følger av vedtakene om minste lærertetthet. Den viktigste oppgaven nå er rekruttering. Bruken av ukvalifiserte i lærerstillinger har vært et problem både i barnehage og skole over lang tid. Hovedårsaken til denne situasjonen er at kommunene ikke tilbyr lærerne gode nok lønns- og arbeidsvilkår.

Av 100 nyutdannede grunnskolelærere er bare 65 i læreryrket fem år etter. 20 begynte aldri som lærere. Det viser at lærerutdanningen kan brukes til mer enn å være lærer, og at andre arbeidsgivere tilbyr bedre vilkår enn arbeidsgiverne i skolen. Ytterligere 15 begynner som lærere, men forsvinner før fem år har gått. Her ligger det viktigste rekrutteringspotensialet i årene som kommer.

I barnehagen er bildet litt lysere, hva angår rekruttering. Lars Gulbrandsens forskning tyder på at det er fullt mulig å dekke behovet for barnehagelærere, selv med en norm for barnehagelærere på 50 prosent som flertallet på Stortinget ønsker.

Når det er mulig å drive barnehager og skoler for alle barn og elever, uten nok kvalifiserte lærere, forteller det oss at det har vært altfor enkelt å tilsette ukvalifiserte i lærerstillinger. Og slik har det vært i lang tid. Det har ført til at kommunene ikke har vært nødt til å bruke de virkemidlene de faktisk har til sin disposisjon for å rekruttere nok kvalifiserte. Disse omfatter ulike former for lønnstillegg, hjelp til å skaffe rimelig bolig, la lærerprofesjonen velge metoder og vurderingsformer, redusere unødvendig rapportering og annet byråkrati, og mye mer.

Utdanningsforbundet arbeider nå med konstruktive forslag til hvordan rekrutteringsutfordringen kan løses, både på kort og lang sikt.

Arbeidet med å justere alle læreplanene i grunnskolen og i fellesfagene i videregående opplæring er i gang og vil kreve mye av organisasjonene i året som kommer. Vi har bedt om at organisasjonen i større grad blir trukket med i arbeidet enn under tidligere læreplanrevisjoner. Det har myndighetene stilt seg positive til. Nå er det opp til oss å bruke de påvirkningsmulighetene vi får til å styrke profesjonsfellesskapet og gi gode, faglig funderte innspill.

Viktige seire fungerer som en vitamininnsprøyting i organisasjonsarbeidet. Jeg er derfor veldig optimistisk til hva vi kan klare å oppnå også i 2018.

Artikkelen står på trykk i Utdanning nr. 1/2018.

Signert

Hege Valås

2. nestleder