– Vårt ansvar at alle barn og unge er trygge og inkluderte

Ann Mari Milo Lorentzen utenfor Pride House på Youngstorget, hvor hun torsdag var i paneldebatt. Temaet var «Familiemangfold i seksualitetsundervisningen». Foto: Marius G. Vik.

Denne uken arrangeres Pride, men opplever unge at seksualitetsmangfoldet vises godt nok i skolene og barnehagene? Ann Mari Milo Lorentzen mener det fortsatt er en jobb å gjøre.

Publisert 28.06.2018

Pride er en årlig festival og kulturarrangement for LGBTI (lesbiske, homofile, bifile, trans og intersex)-personer. Det er Norges største pride-festival, og har vært avholdt siden 1982.

Festivalen besøkes av titusenvis, og Utdanningsforbundet er naturlig nok på plass – da med fylkeslokallagene fra Oslo og Akershus som ansvarlige for Utdanningsforbundets stand i Pride Park i Spikersuppa. Et viktig sted for Utdanningsforbundet å markere seg, mener sier Ann Mari Milo Lorentzen, sentralstyremedlem og leder for Utdanningsforbundets likestillings- og diskrimineringsutvalg.

– Som lærere har vi en enorm påvirkningskraft på barn og unge.

– Som profesjon er vi gode rollemodeller for et åpent samfunn, og det er naturlig for oss å markere oss på et slikt arrangement, hvor vi både deltar i debatter, med egen stand og på Unios stand, sier Lorentzen.

– Fortsatt lang vei å gå

Likevel er hun bekymret for at ikke alle som går i barnehager og skoler alltid føler at deres seksuelle orientering møtes med samme aksept hvis de tilhører en av minoritetsgruppene.

– Vårt ansvar at alle barn og unge er trygge og inkluderte!

– Mitt inntrykk er likevel at vi fortsatt har en lang vei å gå. Det kan være forskjellige årsaker til det, men det er uhyre viktig at det barn og unge som tilhører en minoritet ikke sitter igjen med en følelse av at det er «dem» og «oss».

Lorentzen trekker frem et eksempel hvor det i en lærebok hadde blitt stilt spørsmål om «hvordan tror du det er å være homofil?», som en gitt forutsetning at «du er jo heterofil». Professor Åse Røthing ved Høgskolen i Oslo og Akershus har forsket nærmere på dette, og kan vise mange eksempler på hvordan dagens lærebøker og undervisning ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å hindre trakassering og diskriminering av seksualitet og kjønn blant elevene.

– Det er fortsatt et problem at lærebøker viser til mor og far som kjernefamilien. Barn og unge må i større grad også bli vant til at det like gjerne kan være foreldre hvor det er mor-mor eller far-far, påpeker Lorentzen, og ønsker mer av dette inn i tverrfaglige temaer, og ikke bare som et tema i seksualundervisningen.

«Rosa kompetanse» gir hjelp

Men det er ikke bar lærebøkene som kan ha vanskeligheter med å få dette til, mener sentralstyremedlemmet. Også lærere i barnehager og skoler kan trenge hjelp til å bli tryggere i slike settinger, men Lorentzen minner om at det er god hjelp å få for de som ønsker og søker det.

– Blant annet har du «Rosa kompetanse», som tilbyr faglig bistand og undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold til blant annet barnehager og skoler.

– Det er mange gode eksempler på folk i utdanningssektoren som har brukt dette med stort hell, og finner det enklere å prate om og undervise i temaet etterpå. Vi som lærere må ta ansvar for dette som alt annet vi skal formidle til barna, og snakke like naturlig om dette som vi gjør om andre ting.

Hvordan takler du nedsettende kommentarer?

En annen ting er hvordan lærere i barnehager og skoler forholder seg til barn og unges språkbruk. Ordet «homo» brukes fortsatt nedsettende av mange, da er det viktig at dette også adresseres, påpeker Lorentzen.

– Jeg leste en undersøkelse hos Bufdir, hvor det vel sto at 48 prosent av unge gutter hadde kalt en av kompisene sine for homo den siste uka. 

– Her gjelder at vi har reflektert litt rundt dette i forkant. Jeg synes ikke man bare skal si at «det er stygt, sånn må du ikke si». Jeg har mer tro på at vi prater om det, og ufarliggjør det.

Hun trekker frem et eksempel som hun selv opplevde da hun jobbet i en barnehage.

– Jeg hadde selv en slik situasjon for noen år tilbake i barnehagen. En femåring hadde helt vært sammen med sine eldre søsken og plukket opp ordet homo. Så gikk han rundt og sa «homo, homo» til alle og ingen.

– Han var helt tydelig på jakt etter hvilken reaksjon han fikk på ordet. 

– Snakk med barna på en ordentlig måte!

Da alle de andre barna var gått ut satt Lorentzen seg ned sammen med gutten og spurte han om han visste hva ordet betydde. Det gjorde han ikke.

– Vi fikk en lang samtale om at gutter kunne ha guttekjærester og jenter kunne ha jentekjæreste – og så videre. Noen dager senere hørte jeg en samtale i barnegruppa hvor denne gutten forklarte de andre at å være homo betyr at to gutter er kjærester og det er det mange som er. «Å ja», sa de andre barna, og lekte videre.

– Sånn er det med barn om vi bare har tid til å snakke med dem på en ordentlig måte!

PS. Lørdag arrangeres Pride-paraden. Utdanningsforbundet går under fanen til Unio, som går som nummer 21 i paraden. Den starter klokken 13.00 på Grønland i Oslo og avsluttes i Pride Park et par timer senere. I fjor var om lag 40.000 mennesker med i paraden.