– Den norske modellen løser ikke ulikelønna

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. Foto: Eli Kristine Korsmo

– Dersom partene i arbeidslivet ikke innser at den norske modellen må endres for å gjøre noe med lønnsforskjellene i kvinne- og mannsdominerte yrker, aksepterer de også at situasjonen er slik den er, sa likestillings- og diskrimineringsombudet på Unios frokostseminar i anledning Equal Pay Day.

Publisert 19.10.2018 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland, Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm og Unios nestleder Solveig Kopperstad Bratseth, de tre første innlederne på frokostseminaret, var skjønt enige på ett punkt: Vi har et kjønnssegregert arbeidsmarked i Norge som gjør likelønnsarbeidet utfordrende.

Frokosten ble strømmet via Unios Facebookside- se den her

Ingen politisk vilje til å bruke lønn

Solveig Kopperstad Bratseth sa det på følgende måte:

– For jenter innebærer det å velge et mannsdominert yrke høyere lønn, hel stilling og økt status. Det lønner seg ikke tilsvarende for menn å velge kvinnedominerte yrker. Det betyr lavere lønn, deltidsstilling og lavere status – og derfor er det da heller ingen endringer å spore i menns utdannings- og yrkesvalg. Selv om det er et uttalt ønske å bryte det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, er det ingen politisk vilje til å bruke det kanskje mest effektive virkemiddelet: Lønn.

Hun pekte videre på at norske regjeringer av alle valører har hatt en hands off-strategi for likelønn.

– Lønn er utelukkende partenes ansvar – dermed blir likelønnsspørsmålet begrenset til sektorer, sa hun blant annet.

 

Selv om det er et uttalt ønske å bryte det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, er det ingen politisk vilje til å bruke det kanskje mest effektive virkemiddelet: Lønn. Solveig Kopperstad Bratseth, nestleder i Unio

 

Likestillingsminister Linda Hofstad Helleland pekte på flere skjevheter knyttet til kjønn, som tilgang til makt, kapital og eierskap.

– Jeg skulle gjerne hatt en formel for å røske opp i dette, sa hun, og pekte på tiltak som kan bidra til å minske skjevhetene.

– Regjeringen har satt ned «Ung i dag-utvalget» som skal se på hva regjeringen må gjøre for at gutter og jenter skal velge annerledes enn de gjør i dag. Kanskje flere selskaper enn DnB bør opprette en egen likelønnspott, sa hun blant annet.

– Et samfunnsproblem

Hanne Bjurstrøm tok opp denne tråden og påpekte at det er viktig at særlig selskap i finanssektoren følger DnB og gjør noe med den ulovlige ulikelønna. Men også hun brukte tid på å snakke om at man må endre på hva menn og kvinner tjener, og årsakene til at menn og kvinner velger å jobbe ulike steder.

– Dette er et samfunnsproblem. Dersom menn ikke velger dagens kvinnedominerte yrker, betyr det at vi etter hvert får et samfunn der kvinner må jobbe 50 timersuke mens menn går på stønad, sa hun.

Siste punkt på programmet sto forskningsleder i Institutt for samfunnsforskning, Anne Skevik Grødem, som snakket om den islandske modellen.

Her redegjorde hun for innholdet i modellen og likheter og ulikheter med det norske systemet.
Forholdene mellom Island og Norge er like med tanke på blant annet yrkesdeltakelse, deltid og ulikelønn.

Mens likestillingsministeren forkastet modellen fullt og helt, pekte Bjurstrøm på at den islandske modellen hadde en fordel; nemlig at det var knyttet sanksjoner til den.