Vi står sammen mot timesvindel

Elever på videregående sitter og prater sammen på skolen.
Mange elever på videregående opplever at mange ordinære timer forsvinner i løpet av skoleåret. Foto: Ole Walter Jacobsen.

En rekke videregående skoler planlegger å gi elevene sine for få undervisningstimer, og praksisen brer om seg. – Fullstendig uakseptabelt, sier sentralstyremedlem Thom Jambak.

Publisert 23.05.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Lærere og tillitsvalgte i Utdanningsforbundet har lenge advart mot at elevene på mange videregående skoler ikke får de undervisningstimene de har krav på. Flere skoler planlegger helt bevisst med for få timer. Utdanningsforbundet har tatt opp problemstillingen med både lokale og sentrale myndigheter en rekker ganger, uten at det har blitt slutt på denne praksisen.

Dette er alvorlig.

– Å planlegge med bortfall av undervisningstimer er fullstendig uakseptabelt. Nå må vi stå sammen mot timesvindelen, sier Jambak.

Tydelig NIFU-rapport
I desember 2016 kom forskningsrapporten Får elevene den undervisningen de har krav på?, utført av NIFU på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Denne rapporten viser tydelig det Utdanningsforbundet har advart mot i årevis: Mange videregående skoler i Norge planlegger helt bevisst med å gi elevene sine mindre opplæring enn det minstetimetallet som er bestemt av myndighetene. Om lag én av ti lærere og skoleledere oppgir at dette foregår på deres skole.

Motivet for praksisen er å spare penger.

– Det er nesten ikke til å tro at noen fylkeskommuner fortsetter med denne praksisen etter det som ble avslørt i NIFU-rapporten. 

– NIFU-rapporten fastslår av hovedårsaken til at skoler planlegger med å telle bort timer er økonomiske. Det er ikke anledning til å planlegge besparelser gjennom færre timer, noe kunnskapsministeren også er helt klar på, understreker Jambak.

Lovstridig praksis

Den ulovlige praksisen fortsetter tross for at både Utdanningsdirektoratet og statsråd Torbjørn Røe Isaksen har advart mot dette, og pekt på at praksisen er lovstridig. Til Dagsavisen Fremtiden uttalte kunnskapsministeren nylig at det ikke er lov for skoler å planlegge med færre timer enn pålagt, og da NIFU-rapporten ble sluppet slo han fast at økonomi ikke er en holdbar unnskyldning for å unnlate å gi elevene den opplæringen de etter loven har krav på.

– Jeg vil oppfordre våre tillitsvalgte i fylkeskommuner som fortsetter denne praksisen om å ta saken opp med kontrollutvalget i sine respektive fylkeskommuner, og å etterspørre lovlighetskontroll hos tilsynsmyndigheten (fylkesmannen), sier Jambak.

Utdanningsdirektoratet har tidligere definert opplæring som aktiviteter som skal oppfylle kompetansemålene i et spesifikt fag, og slått fast at all opplæring skal ledes av en kvalifisert lærer. (Les mer her: Vedrørende minstetimetallet i fag – brev til Elevorganisasjonen). Til tross for disse presiseringene fortsetter flere norske videregående skoler med å tøye regelverket. Skolene planlegger med å gi elevene færre timer enn de har krav på. Samtidig hevder de at elevene får dekket inn de manglende timene gjennom ulike alternative opplæringsaktiviteter.

– Problemet er at disse aktivitetene oftest har en uklar eller manglende tilknytning til kompetansemålene i de ulike fagene. Det er heller ikke noen lærere som planlegger, gjennomfører og vurderer aktivitetene. Derfor er en slik praksis et brudd på regelverket, minner Jambak om.

Tormod Korpås, leder for Utdanningsforbundets lederråd og selv rektor i videregående skole, er også både bekymret og oppgitt over utviklingen.

– Dersom skoler faktisk planlegger med færre timer enn lovens minstekrav, er dette et klart lovbrudd og helt uforenlig med rektors forpliktelser overfor elevene og opplæringsloven. For skolens troverdighet og for elevenes rettsikkerhet må rektor derfor kunne fremlegge dokumentasjon på at skolen både planlegger og gjennomfører opplæringen slik at elevenes rettigheter sikres.

– Dokumentasjonen skal også tåle en eventuell lovlighetskontroll. Dersom rektor ikke kan fremlegge slik dokumentasjon, er dette et lovbrudd i seg selv fordi skolen skal ha et system for å sikre nettopp dette, sier Korpås.

Praksisen sprer seg
Siden NIFU-undersøkelsen ble publisert, har Utdanningsforbundet fått rapporter om at planlagt bortfall av undervisningstimer brer om seg, og at flere nye skoler planlegger med slik praksis fra høsten. Det er fortsatt slik at de fleste videregående skolene i Norge planlegger med riktig årstimetall for elevene, men på skoler som teller bort timer er situasjonen uholdbar.

– Elevene får færre timer enn de trenger for å lære seg det de skal i fagene. En annen følge er at lærerne må forholde seg til flere fag, flere kompetansemål og flere elever. Resultatet blir at mulighetene for å følge opp den enkelte eleven blir dårligere, sier Jambak.

Utdanningsforbundet har alltid vært tydelige i kampen mot planlagt bortfall av timer. Det skal vi fortsette med. Hverken lærere eller skoleledere må akseptere en praksis som undergraver elevenes rettigheter og lærernes mulighet til å gjøre en best mulig jobb.

Har Vestfold-dommen noen betydning?
Avslutningsvis er det verdt å merke seg at den såkalte «Vestfold-dommen» ofte refereres til når det gjelder planlagt reduksjon i timetallet på videregående. Det er viktig å være klar over at den ikke sier at det er tillatt å redusere timetallet for elevene.

– Vi anerkjenner at dommen har slått fast at en lærer ikke nødvendigvis har rett til å undervise alle elevenes timer i et fag, MEN:

– Det er likevel slik at elevene har krav på å få alle timene, og de må vite hvilken lærer som har ansvar for de ulike kompetansemålene i faget. La oss si en skole planlegger at en lærer skal utføre 93 prosent av  timene elevene har rett på  i et fag. Hvem har da ansvaret for de resterende syv prosentene? Hvor og når foregår denne undervisningen? Dette er forhold elevene må bli orientert om, understreker Jambak.