Tvang KrF til å støtte avskilting

En oppgitt Steffen Handal mener Erna Solberg og regjeringen prøver seg på politisk beinkrok mot Stortinget. Foto: Trondheim Havn/Flickr.

For å godta en lærernorm krevde regjeringen at KrF må støtte dem i saken om kompetansekrav.

Publisert 23.11.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

I går kveld, 22. november, kom den store nyheten om at KrF hadde kjempet fram en avtale med regjeringen og Venstre om å innføre en minstenorm for lærertetthet i grunnskolen.

Nå er det blitt klart at seieren hadde en høy pris. KrF har forpliktet seg til å støtte regjeringens politikk både når det gjelder kompetansekravenes tilbakevirkende kraft og kravet om karakteren 4 i matematikk for å kunne komme inn på lærerutdanningen. Det som var en gledens dag ender dermed med frustrasjon for mange lærere.

– Her prøver regjeringspartiene seg på politisk beinkrok overfor stortingsflertallet, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal oppgitt.

Trenger flere lærere

De nye kompetansekravene med tilbakevirkende kraft kom i 2015, og har ført til at mange kvalifiserte lærere opplever seg avskiltet. Flere lærere erfarer at det blir vanskelig å bytte jobb fra en skole eller kommune til en annen, og mange får heller ikke den nødvendige videreutdanningen selv om de søker om det.

– Å gi kompetansekravene tilbakevirkende kraft var særdeles lite klokt, og nå som vi har fått på plass en minstenorm for lærertetthet blir dette bare et enda større problem, sier Handal og utdyper:

– Nå trenger vi jo å få på plass mange lærere, og da bør politikerne bidra til at flest mulig av alle dem som har utdannet seg til læreryrket får anledning til å jobbe som lærere. Det vi ser skje nå er at kvalifiserte lærere må sette seg på skolebenken mens det skal komme en lang rekke med ukvalifiserte inn i skolen. Det vil ikke norske elever tjene på.

De blå gir og tar

Utdanningsforbundet støttet de nye kompetansekravene, men har vært en skarp motstander av at kravene ble gitt tilbakevirkende kraft. Sp, KrF og SV har alle lagt inn forslag om å rydde opp, ved at lærere med godkjent lærerutdanning fra før 2014 skulle ha undervisningskompetanse etter de kravene som gjaldt før 2014. Det lå an til å kunne bli et flertall i Stortinget for å stoppe avskiltingen av lærere.

Statsminister Erna Solberg mener nå at regjeringen skal unngå å måtte sette en strek over kravenes tilbakevirkende kraft. På Politisk kvarter på NRK P2 i dag sa hun følgende: «Vi har fått sikret noen viktige tiltak som vi kunne fått flertall mot oss på i skolepolitikken, for eksempel kompetansekravene vi har fastsatt. De er nå garantert».

«Vi gir og tar» sa hun.

Steffen Handal er klar på at Utdanningsforbundet kjemper videre.

–  Vi står fast på vår linje og vi har ikke gitt opp denne kampen.

Teksten i budsjettavtalen

Her er teksten i budsjettavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre der kompetansekrav og opptakskrav kobles til minstenormen for lærertetthet:

«Stortinget ber regjeringen innføre en norm for lærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten 2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5-10. klasse, og fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1-4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5-10. klasse. Normen skal evalueres underveis, og sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Dagens lærerutdanning, herunder gjeldende opptakskrav, og regjeringens kompetansekrav skal legges til grunn. Det foretas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. Justering av de samlede kostnader legges inn i regjeringens forslag til RNB for 2018. Videre skal det utredes hvordan innfasing av en norm kan gjennomføres uten fare for forsterket lærermangel i deler av landet»

Les mer på KrFs hjemmesider.