Grunnlaget for konklusjonene er en foreløpig studie av ungdomstrinnskolene som fikk tilført ekstra lærerressurser i tre skoleår fra 2014. Studien baserer seg på sammenligne resultatene fra nasjonale prøver og eksamen fra skoler som fikk ekstra ressurser og skoler som så vidt ikke oppfylte kriteriene for tildeling.

Det virker lite tillitvekkende at forskere trekker så bastante konklusjoner på grunnlag av det som understrekes å være en foreløpig studie, og hvor resultatene som sammenlignes kun er et lite utvalg av kognitive kunnskaper.

I en annen studie har forskerne med utgangspunkt i historiske elevdata, kombinert med informasjon om størrelsen på klassene disse elevene tilhørte i grunnskolen, regnet seg fram til at klassestørrelse er uten betydning for senere inntektsnivå og utdanningslengde. Forskerne har sikkert regnet riktig men vi mener de konkluderer helt feil.

Størrelsen på en skoleklasse er ikke et mål på antall elever per lærer i undervisningen. Flere lærere i klasserommet, bruk av assistenter og delingstimer har lenge vært vanlig praksis i skolene, også i den perioden som dekkes i studien til SSB. Når SSB-forskerne ikke ser ut til å kunne eller ville skille mellom klassestørrelse og lærertetthet i skolen blir det vanskelig å tillegge deres konklusjoner særlig vekt.

Det samme gjelder for deres påstander om at Utdanningsforbundets arbeid for en forsvarlig lærertetthet ved alle skoler er begrunnet i et ønske om en enklere arbeidshverdag. Vi vil ha en arbeidshverdag som gjør det mulig for lærere å oppfylle lovens krav om tilpasning til den enkelte elev. Verken mer eller mindre.

Læreryrket er et relasjonelt yrke. Både elever, foreldre og lærere vet av erfaring at antallet elever pr. lærer i undervisningen påvirker kvaliteten på relasjonen mellom elev og lærer. At læreren har tid til å bli kjent med hver enkelt elevs bakgrunn og forutsetninger er en forutsetning for at læreren skal kunne tilpasse opplæringstilbudet til den enkelte.

**

Dette innlegget sto på trykk i Dagsavisen 20. april 2017.