Skoleledere melder om økt rapportering

Steffen Handal mener det er et stort paradoks at det motsatte skjer når omtrent samtlige politikere lover at rapportering og byråkratisering skal reduseres. Foto: Eli Kristine Korsmo

Regjeringen lovte å fjerne tidstyvene. Likevel svarer tre av fire rektorer og skoleledere at mengden rapportering er blitt større de tre siste årene.

Publisert 23.06.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

VG presenterer i dag, 23. juni, en undersøkelse blant rektorer og skoleledere bestilt av Utdanningsforbundet. 

En av fire skoleledere mener at rapporteringsmengden har økt mye de siste tre årene, mens nesten halvparten svarer at den har økt noe. To regjeringsoppnevnte tidsbrukutvalg og en sittende regjering som lovte å fjerne tidstyvene har ikke gitt skolelederne og rektorene bedre tid til å drive med pedagogisk ledelse.

– Når rapporteringsmengden fortsetter å øke tar det verdifull tid som skoleledere ellers kunne brukt til å være faglige og pedagogiske ledere på skolen. Det er et problem og gir ikke en bedre skole, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

 

Økt byråkratisering

VG har intervjuet rektor Stein Larsen ved Ortun skole i Bergen. Han har flere eksempler på økt byråkratisering, blant annet strengere regelverk for elevpermisjoner.

– Etter at det ble laget et system med rektor-godkjenning, økte søknadsmengden som skulle behandles av rektor voldsomt. Elever og foreldre har krav på at disse blir behandlet etter forvaltningsloven, så her må det vurderes, begrunnes og formuleres vedtak i hver enkelt sak. Tidligere kunne en lærer svare ja eller nei på en e-post gjennom en forenklet saksbehandling, sier rektoren til avisen.

Når rapporteringsmengden fortsetter å øke tar det verdifull tid som skoleledere ellers kunne brukt til å være faglige og pedagogiske ledere på skolen. 
Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet

 

Må gjenopprette tilliten

Handal mener det er et stort paradoks at det motsatte skjer når omtrent samtlige politikere lover at rapportering og byråkratisering skal reduseres.

– Målet er ikke å få null rapporteringsarbeid. Men det samlede trykket er for stort. Skoleledere skal både støtte og stille krav til det faglige arbeidet på skolen. De skal veilede, utfordre og involvere lærere. Da legges det beste grunnlaget for en profesjonalisering som lærere har eierskap til og som har best sjanse for å lykkes. Det vil også gi en bedre skole. Derfor må vi ta et oppgjør med kontrollregimet og gjenopprette tilliten til skoleledere og lærere, sier Steffen Handal.

Til VG sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at de er godt i gang, men ikke kommet i mål.

– Jeg er ikke fornøyd hvis skolelederne mener unødvendig rapportering har økt, og det viser at vi bare må fortsette arbeidet. I denne perioden har vi fjernet en rekke tidstyver, for eksempel en unødvendig obligatorisk prøve, og vi har forenklet nasjonale rapporteringer, svarer Røe Isaksen.

Om undersøkelsen

  • 25 prosent av skolelederne mener rapporteringsmengden har økt mye de siste tre årene.
  • 48 prosent mener den har økt noe.
  • 25 prosent svarer at mengden er den samme som før.
  • Bare 1 prosent svarer at de har fått redusert rapporteringsmengden.
  • Undersøkelsen er gjennomført at Respons analyse for Utdanningsforbundet. 878 skoleledere fra grunnskole og videregående skole har svart.