Rektorer: Skoleøkonomien er blitt dårligere

Klasserom med elever og lærerere som står.
– Stadig dårligere skoleøkonomi viser at det er et stykke mellom liv og lære i politikken, sier leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal til Dagens Næringsliv. Illustrasjonsfoto: Tom-Egil Jensen

Halvparten av skolelederne oppgir at deres skole har fått dårligere økonomi de siste tre årene, viser en undersøkelse fra Utdanningsforbundet som er gjengitt i Dagens Næringsliv.

Publisert 24.07.2017

I en undersøkelse som Respons analyse har utført for Utdanningsforbundet sier 37 prosent av skolelederne at de vil karakterisere den økonomiske situasjonen ved deres skole som mindre god, og 12 prosent av skolene har en direkte dårlig økonomi, mener skoleledelsen.

Det vil si at halvparten av alle norske skoler sliter med en mindre god eller direkte dårlig økonomi.

42 prosent av alle norske skoler – altså flere enn fire av ti – har fått «noe dårligere økonomi» enn for tre år siden.

Hver tiende skole svarer at de har fått «mye dårligere» økonomi siden 2014.

Med andre ord har over halvparten fått noe eller mye trangere økonomi under denne regjeringen. Særlig videregående skoler sliter.

Se hele undersøkelsen her

Verre enn fryktet

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, kaller situasjonen trist. Han oppfordrer kommuner med svak skoleøkonomi til å ikke legge lokk på situasjonen.

– Dette er verre enn jeg fryktet. Særlig at så mye som hver tiende skole har fått mye dårligere økonomi er nedslående, spesielt fordi vi er vant til å høre fagre løfter om satsing på skolene, sier Handal til Dagens Næringsliv.

Han mener sterkere nasjonal styring og en garantert lærertetthet per elev må til for å kvalitetssikre ressursene til skolen.

– Jeg kan kjenne meg igjen i beskrivelsen av manglende ressurser, sier Hans Skjæveland, rektor ved barneskolen Sørbø skole i Sandnes til DN.

Måtte stoppe lesesatsning

Skolesektoren i Sandnes måtte kutte 35 millioner kroner på driften i fjor, ifølge Stavanger Aftenblad. Det førte til større klasser, lavere voksentetthet og manglende vikarbudsjett. De to siste årene har kommunen fått 434 flere elever, men 44 færre voksne til å undervise.

– Selv ligger vi et vekstområde, der antall elever har økt med om lag 20 hvert år de siste årene, det vil si nesten en skoleklasse, sier Skjæveland.

Da ressursene måtte kuttes i fjor, ble tre klasser på Skjævelands skole slått sammen til to i enkelte fag, og vikarbudsjettet ble kuttet. Den ekstra satsingen de hadde satt inn på å styrke barnas leseferdigheter, måtte også avvikles.

Krevende jojo-tilværelse

I år ser budsjettene noe lysere ut. Ved skolestart vil Sørbø skole ha 370 elever og 25 lærere.

– Samtidig er det krevende å ikke vite hvordan bevilgningene vil bli fra år til år, spesielt fra statlig hold. Den «jojo-tilværelsen» hadde det vært gunstig å unngå, sier Skjæveland.

Han har merket seg den synkende voksentettheten og strammere rammevilkår i kommunen. Rektoren mener det spesielt kan gå ut over de mer uforutsette hendelsene i skolehverdagen.

– Skulle det for eksempel oppstå krangler som elevene tar med seg inn i klasserommet, kreves det mer tid med hver enkelt. Et svekket sosialt miljø vil kunne gi et svekket læringsmiljø, sier han.

Mellom barken og veden

DN har vært i kontakt med flere rektorer som mener skoleøkonomi er vanskelig å snakke om offentlig i deres stilling. Sørbø-rektoren legger heller ikke skjul på at det er en utfordring.

– Som rektor er det krevende å prate om svak økonomi så lenge jeg er på skolen som kommunens representant. Samtidig representerer jeg også elevene, sier Skjæveland.

 Les undersøkelsen til Utdanningsforbundet her

Hele artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 16.07.17. (Betalingsmur)