Q&A om lærertetthet

Her finner du svar på de fleste tingene om den nye lærernormen. Foto: opensource.com/Flickr

Lurer du på hvilken minstenorm for lærertetthet Utdanningsforbundet har jobbet for? Dette og mange andre (spørsmål og) svar finner du her.

Publisert 06.12.2017

Utdanningsforbundet har i mange år jobbet for en nasjonal minstenorm for lærertetthet som sikrer hver skole en øvre grense for antall elever per lærerårsverk i den ordinære undervisningen. Det vil gi skolene et handlingsrom til å prioritere fordeling av lærerressursene. En nasjonal minstenorm for lærertetthet vil legge til rette for mindre klasser/grupper på de skolene som har store klasser i dag.

Vi mener det skal være 

  • Maksimalt 15 elevtimer per lærertime på 1.-4. trinn
  • Maksimalt 20 elevtimer per lærertime på 5.-10. trinn
  • Maksimalt 24 elevtimer per lærertime i studieforberedende program i VGO
  • Maksimalt 12 elevtimer per lærertime i yrkesfaglige program i VGO 

Denne saken skrives i forbindelse med budsjettavtalen som ble klar i slutten av november. Da ble det enighet om en lærernorm i norsk skole. Les mer om det her. 

Hvilken minstenorm for lærertetthet nå vedtatt i budsjettforliket?

Alle detaljene er ikke på plass ennå. Men vi vet at regjeringen nå må innføre en minstenorm for lærertetthet i grunnskolen - på skolenivå, slik vi har jobbet for. Fra høsten 2018 skal det være 1 lærer per 16 elever i 1.-4. klasse og 1 lærer per 21 elever i 5.-10. klasse.  Videre sier avtalen at «fra høsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per 15 elever i 1.-4. klasse og 1 lærer per 20 elever i 5.-10. klasse», helt i tråd med vår politikk.

Det er viktig å påpeke at avtalen gjelder for ordinær undervisning, dvs. lærertetthet basert på Gruppestørrelse 2. Timer til spesialundervisning og særskilt språkopplæring skal holdes utenfor fordi dette er individuelle rettigheter hjemlet i egne lovbestemmelser. Timer til dette må komme i tillegg til forholdstallet som den nasjonale minstenormen skal regulere.

Utdanningsforbundet snakker om elevtimer, ikke antall elever. Hvorfor gjør dere det?

Årsaken til at vi ikke bruker forholdet mellom antall elever og lærere er at elever på ulike trinn har ulikt timetall og at lærere underviser ulikt antall timer alt etter hvilket trinn de underviser på. Lærernes undervisningstimetall avhenger også av hvilke fag de underviser i. Lærernes årsverk brukes dessuten til andre oppgaver enn de som dreier seg om undervisning. Det gjelder ulike funksjoner som rådgiver, sosiallærer, kontaktlærer og så videre, samt tid til kompetanseutvikling. Ved å bruke forholdet mellom elevtimer og lærertimer unngår vi å måtte endre normen dersom elevenes undervisningstimetall endres. På hvilken måte dette vil gjenspeile seg i den vedtatte normen vet vi ennå ikke.

Vil den nye normen regulere klassestørrelsen også?

Minstenormen sørger bare for å sikre lærerressurser til hver enkelt skole, og legger ikke føringer for hvordan skolene velger å organisere elevene. Forutsetningen for mindre klasser er høy lærertetthet. Med et lavt gjennomsnittlig antall elever per lærerårsverk, altså høy lærertetthet, vil også klassene i gjennomsnitt bli mindre. Samtidig får skolene et handlingsrom til å fordele lærerressursene i forhold til de faktiske behovene i ulike klasser og grupper – også dette er i tråd med vår politikk

Regulerer den nye normen antall elever hver lærer skal være kontaktlærer for også?

Nei, det gjør den ikke. Normen skal kun sikre at hver skole får tilstrekkelig med lærerressurser. Men på samme måte som for klasse/gruppestørrelsen, vil jo flere lærere på en skole øke sannsynligheten for at klassene blir mindre – og at hver kontaktlærer får ansvar for færre elever. Tid avsatt til kontaktlærerfunksjonen er for øvrig en del av lærernes arbeidstidsavtale – som vi forhandler med KS, ikke Stortinget.

Hvorfor en sentral lærernorm på skolenivå og ikke kommunenivå, slik noen politikere har tatt til orde for?

I gjennomsnitt kan det være god lærertetthet i en kommune, men dette kan skjule store forskjeller mellom skolene. Hvis det er flere mindre skoler med små klasser i kommunen, vil det gi et godt gjennomsnittstall for kommunen som helhet. Men kommunen kan samtidig ha alt for store klasser en eller flere andre skoler.

I slike tilfeller vil ikke en minstenorm på kommunenivå føre til at kommunen må tilsette flere lærere på skolene med store klasser. Vår modell – som KrF fikk gjennomslag for – er beregnet til å gi om lag 3000 ekstra lærerårsverk i skolen, mens en tilsvarende norm som innføres på kommunenivå vil gi rundt 2000 ekstra lærerårsverk og omfatte langt færre kommuner.

Blir det ikke lenger mulig å flytte ressurser til de skolene i kommunen som trenger det mest?

En nasjonal minstenorm for lærertetthet skal være en nedre grense som kommunene er nødt til å etterleve. Utover denne nedre grensen, kan kommunene prioritere å sette inn ekstra innsats i form av flere lærere til de skolene som har behov for det. 

Opplæringsloven, som regulerer grunnopplæringen, regulerer generelt minstestandarder for det tilbudet elevene har krav på. Det gjelder for eksempel for antall timer elevene har rett på i de ulike fagene. Det er imidlertid ingen ting i veien for at lokale skolemyndigheter kan vedta å gi elevene flere undervisningstimer.

Vil den nye minstenormen begrense den kommunale handlefriheten stå sterkt som både KS og andre nå hevder?

Stortinget fastsatte allerede i 2003 en minstenorm for lærertetthet ved å si at de gamle klassedelingsreglene fortsatt skulle gjelde som minstenivå for ressurstildelingen. Den nye normen er faktisk bare hevet minstenivået opp til 1985-nivå.

Utdanningsforbundet mener dessuten at hensynet til lokal handlefrihet ikke kan gå på bekostning av elevenes rett til likeverdig opplæring. Vi mener at et minstenivå for lærertetthet er en nødvendig forutsetning for å sikre det. 

Hva vil den nye lærernormen koste?

Minstenormen for lærertetthet skal innføres fra høsten 2018, det vil si at det budsjettmessig får en halvårseffekt. I budsjettavtalen for 2018 er det satt av kr 200 millioner kroner til dette formålet. I 2019 får minstenormen helårseffekt, samtidig som den skjerpes. Anslagene på helårseffekten er om lag 850 mill. kr.

I budsjettavtalen kommer det tydelig fram at det skal foretas en kvalitetssikring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tall på skolenivå, slik at ingen kommuner skal tape på innføringen av normen. Justering av de samlede kostnader legges inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2018.