Civitas Anne Siri Koksrud Bekkelund skriver i Aftenposten 1. november at bemanningsnormer er politisk latskap, som «presser andre politikere til å prioritere annerledes enn de ellers kunne gjort». Bekkelund peker også på at en norm «bare oppfylles gjennom faktisk å bevilge penger til flere ansatte». Hun har helt rett i begge deler.

Grunnen til at vi trenger en minstenorm for lærertetthet, er at politikere på kommunenivå i mange år har nedprioritert skole på en måte som svekker elevenes rett til et likeverdig skoletilbud. Noen kommunepolitikere har prioritert utdanning, men mange har ikke gjort det.
_{Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.}

På statlig nivå har det vært både politisk vilje og evne til å legge penger på bordet. Seks milliarder kroner ekstra er de siste åtte årene bevilget til å styrke lærertettheten. Stortinget har derfor overfinansiert ordningen, men den faktiske situasjonen når det gjelder lærertetthet er så og si uforandret.   Heller enn å ri på politiske prinsipper om kommunal handlefrihet, burde Bekkelund og hennes meningsfeller være bekymret for troverdigheten til et system som bruker seks milliarder kroner til et formål uten merkbar effekt.