Positive forslag for yrkesfagene

– Mange av forslagene i høringen kan bidra positivt til å gjøre yrkesfagene mer attraktive både for elever og for arbeidslivet, sier Utdanningsforbundets, Terje Skyvulstad. Illustrasjonsfoto: Therese Borge

Utdanningsforbundet har nettopp levert høringssvar om ny struktur for yrkesfagene.

Publisert 07.09.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Kunnskapsdepartementet har gjennomgått alle yrkesfagene og sendte ut forslag til ny struktur på høring i mai. Forslagene omfatter nedlegging av fag, etablering av nye utdanningsløp, delinger og sammenslåinger av fag og flytting av fag til nye utdanningsprogram. Bakgrunnen for strukturgjennomgangen er at for få elever velger yrkesfag og at for mange faller fra underveis i utdanningen. Samtidig vil fremtidens arbeidsliv trenge langt flere fagarbeidere enn hva som utdannes i dag.

Elevperspektivet ivaretas bedre

Mange av forslagene vil få konsekvenser for elever, lærere og det mottakende arbeidsliv. Nesten halvparten av elever i videregående opplæring velger yrkesfag. Utdanningsforbundets mantra i arbeidet med ny struktur har vært at yrkesfagene må ivareta elevperspektivet, og ikke bare baseres på arbeidslivets behov.

– Yrkesfagene skal verdsettes i arbeidslivet. Samtidig er det viktig å møte elevenes ønsker og interesser både i et rekrutterings – og et frafallsperspektiv. Vi er glade for at elevperspektivet får høy prioritet i høringen, sier Skyvulstad.

Høringsforslaget legger opp til få nedlegginger av fag med godt søkergrunnlag, brede utdanningsløp og lite faglig spissing tidlig i utdanningsløpet.

– En slik innretning gir elevene bred kompetanse til å møte raske endringer og omstillinger i arbeidslivet. Samtidig vil elevene få styrket sin sjanse til å få bli bedre kjent med fagene før de må ta sine utdanningsvalg. Brede utdanningsløp legger også til rette for et større søkergrunnlag til hvert enkelt fag, noe som gjør utdanningene mer robuste og mindre nedleggingstruet. Dette vil opprettholde et bredt utdanningstilbud for elevene, sier Skyvulstad.

Ny fagkompetanse for lærere

Høringen behandler i liten grad kompetansebehov for lærere som vil komme som en følge av endringer i strukturen. Nesten alle fylkeslag har tatt til orde for at lærere som berøres av endringene må få kompetanseheving.

– Faglig oppdatering er spesielt viktig for lærere som mister jobben, som kan bli en konsekvens både ved nedlegging og flytting av fag. Etter- og videreutdanningstilbud må være tilgjengelige og tilpasses lærernes arbeidssituasjon, sier Skyvulstad.

Nytt utstyr

Utstyrssituasjonen i skolen har fått liten oppmerksomhet i høringen. Mange skoler sliter i dag med utstyr som verken møter faglige mål i læreplanen eller møter HMS-krav. Slike utfordringer er spesielt utfordrende innen elektrofaget og bygg- og anleggsteknikk. Kunnskapsdepartementet foreslår et tettere samarbeid med mellom skole og lokalt arbeidsliv som en løsning.

– Det er viktig at elever får tilgang på oppdatert og riktig utstyr slik at undervisningen blir relevant. Skolene må sikres grunnleggende minimumspakker med utstyr som de kan bruke i undervisningen, sier Skyvulstad.

Sterkt engasjement i organisasjonen

Fylkeslagene og de faglige rådene har vært sterke og viktige bidragsytere i arbeidet med ny struktur

– Fylkeslagene og medlemmer i de nasjonale yrkesfaglige rådene har gitt viktige innspill til høringssvaret. De har også bidratt aktivt inn arbeidet i forkant av høringen. Det er positivt at fylkeslagene er flinke til å involvere yrkesfaglærere i høringssvaret. Det er de som vet hvor skoen trykker og hvordan hvert forslag vil slå ut i undervisningen og for elevenes utdanningstilbud, avslutter Skyvulstad.

Den nye tilbudsstrukturen for yrkesutdanningene skal vedtas høsten 2017.

Lenker til høringssvaret, svaret er todelt:
Generelt og overordnet svar til høringen.
Svarene vi har avgitt til hvert enkelt utdanningsprogram

Sitert

Terje Skyvulstad

1. nestleder