OECD-rapport: Norsk lærerlønn dårligst i Norden

En fersk rapport fra OECD viser at norske lærere fortsatt ikke er lønnsvinnere. Steffen Handal vil at kommunene i større grad skal bruke lønn som virkemiddel.

Hvert år gis rapporten «Education at a Glance» (EaG) ut av OECD. Her sammenlignes en rekke forhold i barnehager og skoler mellom OECD-land.

Lønnsforholdene er et av forholdene som vies oppmerksomhet. Generelt er det få land hvor lærerne tjener like mye eller mer enn yrkesgrupper med tilsvarende utdannelse. Det er likevel verdt å notere seg at norske lærere kommer dårligere ut av det enn de fleste andre OECD-landene – og er bak både Sverige, Danmark og Finland (Island er ikke med i undersøkelsen):

  • Ifølge årets utgave av EaG har en norsk barnehagelærer 66 prosent av lønnen til gjennomsnittslønnen til de med høyere utdanning, mot gjennomsnittet i OECD på 78 prosent.
  • En lærer på barne- og ungdomstrinnet med laveste lærerkvalifikasjoner har etter 15 års erfaring en lønn som tilsvarer 75 prosent av gjennomsnittslønnen til alle heltidstilsatte med høyere utdanning i Norge. I videregående opplæring tilsvarer lønnen til lærere 82 prosent. Dette er klart lavere enn OECD-gjennomsnittet på 85 prosent på barnetrinnet, 88 prosent på ungdomstrinnet og 94 prosent i videregående opplæring.
  • Forskjellene i relativt lønnsnivå mellom norske lærere og lærere i de andre nordiske landene øker fra barnetrinn til ungdomstrinn, og også til videregående opplæring. Danske lærere i grunnskolens barnetrinn har eksempelvis 88 prosent, og på ungdomstrinnet 89 prosent, av gjennomsnittslønnen til alle heltidstilsatte med høyere utdanning i Danmark, mens lærere i videregående opplæring har én prosent høyere lønn. Finske lærere på ungdomstrinnet har lik lønn, mens i videregående opplæring lønnes de 12 prosent over alle heltidsansatte med høyere utdanning.

Ønsker lønn som virkemiddel

I dag er det slik at mellom 30 og 40.000 utdannede lærere jobber i andre yrker. Om lag hver tredje lærer som kunne stått i et klasserom, faller av i utdannelsen eller i de første årene etter endt utdanning. Utdanningsforbundet mener at norske kommuner i langt større grad må bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere og beholde lærere.

– Det som er viktig å huske, er at det lønnssystemet som er fremforhandlet, er et minimumslønnssystem, påpeker Steffen Handal.

– Dessverre har vi sett liten vilje blant skoleeiere til å bruke lønn som virkemiddel for å rekruttere lærere. Det er det ingen grunn til. OECD-tallene bør være en tankevekker. Det er ingen ting som hindrer kommunene i å bruke lønn for å rekruttere nok kvalifiserte lærere.

Gruppestørrelse og lærertetthet

Det er imidlertid ikke bare lærernes lønnsvilkår som er omtalt i OECD-rapporten. Av andre forhold som er omhandlet, kan følgende nevnes når det gjelder gruppestørrelse/lærertetthet:

  • Gjennomsnittlig klassestørrelse i grunnskolen i OECD-landene er 21 elever. På VGO er gjennomsnittet 23 elever. Det varierer fra under 20 til over 30 elever i klassen i VGO
  • Klassestørrelsen øker jevnt oppover i trinnene
  • Over tid (mellom 2005 og 2015) er tendensen at klassestørrelsen er redusert både i grunnskolen og videregående opplæring.
  • Størst reduksjon i klassestørrelsen finner en innenfor videregående opplæring. Gjennomsnittlig klassestørrelse er redusert med seks prosent. Dette skjuler imidlertid stadig større forskjeller mellom landene.
  • Gjennomsnittlig lærertetthet i OECD-landene er 15 elever per lærer, igjen med store variasjoner mellom landene.
  • I gjennomsnitt er det høyere lærertetthet i VGO enn i grunnskolen i OECD-landene.

Det er interessant at OECD for første gang i denne rapporten innrømmer at klassestørrelse kan ha betydning for læringsresultat spesielt for noen grupper elever.

Økonomi og ressursbruk

Når det gjelder ressursbruken i utdanningsløpet, er tendensen at Norge bruker en relativt høy andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) til utdanning, men her er det viktig å huske at Norge holder oljesektoren utenfor disse tallene.

  • Norge og Island er landene, etter Sverige, som bruker høyest andel av BNP på barnehage med 1,8 prosent.
  • Utgifter til utdanning utgjorde 6,2 prosent av BNP i Norge. Fem OECD-land brukte en høyere andel av BNP. Privat finansiering utgjør en svært liten andel av finansieringen.
  • Offentlige utgifter til utdanning i Norge som andel av BNP var uforandret fra 2008 til 2014.
  • Utgifter til utdanning som andel av offentlige utgifter har falt fra 2010 til 2014.
  • Norge har relativt høye lønnskostnader til lærere per elev, men de er ikke høyest i OECD. På ungdomskolenivå er det for eksempel åtte land som ligger høyere. På 1.–7 trinn har Norge relativt høyere utgifter.

Ellers er det også verdt å nevne at tidligere tendenser også bekreftes i årets rapport: Voksne med foreldre som ikke har høyere utdanning, har om lag dobbelt så stor sannsynlighet for ikke å gjennomføre høyere utdanning sammenlignet med de som i det minste har en forelder som har høyere utdanning.

Her kan du lese hele Education at a Glace-rapporten.