Nytt regelverk mot mobbing

Lærer snakker med elev ute
Alle som jobber i skolen skal nå følge med, gripe inn og passe på at elevene ikke blir utsatt for mobbing. Foto: Katrine Lunke.

Det skal bli enklere for skolen å vite hva den skal gjøre, og elevene og foreldrene skal få raskere hjelp hvis skolen ikke gjør det den skal.

Publisert 05.09.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Fra 1. august ble kapittel 9a i opplæringsloven endret, og det ble lovfestet en nulltoleranse mot mobbing i skolen.

- Det nye regelverket vil i større grad trygge elevenes skolehverdag, sier nestleder Terje Skyvulstad i Utdanningsforbundet.

Endringene innebærer en tydelig og handlingsrettet aktivitetsplikt for alle ansatte i skolen. Elever og foreldre får et skikkelig sikkerhetsnett dersom skolene ikke sørger for at elevene har det trygt og godt på skolen. Nestlederen i Utdanningsforbundet ønsker nå oppfølging i praksis.

- Alle er enige om at lovendringene er til det bedre. Nå må vi følge opp i praksis og bygge opp under bruken av den nye loven, sier Skyvulstad.  

Aktivitetsplikt for alle voksne i skolen

Alle voksne som jobber i skolen skal nå følge med, gripe inn og melde fra til rektor dersom de oppdager at en elev blir mobbet eller krenket. Elevene skal samtidig kunne melde fra til de samme voksne om noe er galt. Etter det har rektor og skolen fem arbeidsdager til å ta tak i saken og iverksette tiltak. Gjøres ikke dette, kan elevene og foreldrene klage saken til Fylkesmannen. Tidligere ble Fylkesmannen kun involvert i saker der eleven ikke fikk medhold i klage på et enkeltvedtak.

- Alle er enige om at lovendringene er til det bedre. Nå må vi følge opp i praksis og bygge opp under bruken av den nye loven.
Terje Skyvulstad, nestleder i Utdanningsforbundet 

Dersom elever opplever å bli mobbet av en voksen i skolen, har skolen en skjerpet aktivitetsplikt. Skyvulstad er klar på at mobbing og krenkelser av elever er helt uforenelig med å være ansatt i skolen.

- Det vil være et uakseptabelt brudd ikke bare med loven, men også med Lærerprofesjonens etiske plattform, som forplikter lærere og ledere til å gripe inn uansett hvem som utfører disse handlingene, sier han.

Skolen skal:

• følge med på at elevene har det det trygt og godt på skolen
• gripe inn og stoppe det med en gang, hvis det er mulig
• si ifra til rektor
• undersøke det som har skjedd
• lage en plan med tiltak
 

Flere virkemidler må til

Utdanningsforbundet har støttet de fleste endringene i lovverket, men er opptatt av at lovendringer må være ett av flere virkemidler for å sikre alle elver et godt og trygt skolemiljø.

- Vi mener juridiske virkemidler må følges opp av bred kompetanseutvikling overfor sektoren og styrket støtte, veiledning og informasjonsarbeid overfor elever og foreldre, sier Skyvulstad.

 

Hva som er nytt og hva Utdanningsforbundet mener:

• Det innføres en ny aktivitetsplikt til erstatning for dagens handlings- og vedtaksplikt med plikt til å følge med, plikt til å undersøke, plikt til å gripe inn, plikt til å varsle og plikt til å sette inn tiltak. Utdanningsforbundet har støttet innføringen av denne aktivitetsplikten.

• Det innføres også en skjerpet aktivitetsplikt når det foreligger mistanke om eller kjennskap til at voksne utsetter elever for mobbing eller krenkelser. Utdanningsforbundet har støttet dette.

• Kravet om å fatte enkeltvedtak oppheves. Utdanningsforbundet mente primært at man i stedet burde ha styrket nåværende ordning. Vi mener at enkeltvedtak er en garanti for rettsikkerhet og kontradiksjon (imøtegåelse) fra alle parter.

• Det blir etablert en ny håndhevingsordning der Fylkesmannen skal håndtere meldinger om brudd på reglene om retten til et trygt og godt skolemiljø.

• Kommuner kan ilegges tvangsmulkt for å sikre oppfylling av pålegg ved brudd på aktivitetsplikten.

Sitert

Terje Skyvulstad

1. nestleder