Modige lærere etterlyses

Fra Utdanningsforbundets seminar om høyrekstremisme: Bilde fra salen med paneldeltagerne fra venstre: Steffen Handal, Oliver Decker og Elisabeth Ivarsflaten
Må ta høyrekstremisme på alvor: Fra venstre: Steffen Handal, Oliver Decker og Elisabeth Ivarsflaten Foto: Hilde Maisey

Hat mot minoriteter og antidemokratiske holdninger er i vinden. Hvordan skal lærere håndtere høyreekstremisme? – Vi trenger modige lærere som tør å ta de krevende debattene om ekstremisme på en konstruktiv måte, sier Steffen Handal.

Publisert 12.05.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Torsdag kveld avholdt Utdanningsforbundet en debatt om høyrekstremisme. Dette var et samarbeid mellom forbundet og Senter for studier av Holocaust, Goethe Instituttet og C-REX Center for Research on Extremism.

Ekstremisme normaliseres

Claudia Lenz fra Holocaust-senteret og Menighetsfakultetet var ordstyrer under debatten og innledet med en skremmende iakttagelse:
– Ekstreme holdninger er i ferd med å normaliseres i større deler av befolkningen. Det er ikke lenger bare hos marginaliserte grupper i samfunnet at man nå finner antidemokratiske og fremmedfiendtlige synspunkter, fastslår Lenz. Hun mener det er større aksept i dag for holdninger vi tidligere ikke ville ha akseptert.

– Vi må spørre oss om vi er blitt vant til at minoriteter i dag blir stigmatisert og avhumanisert på en måte vi før ville sett på som helt uakseptabel, sier hun.

Hat mot muslimer

Hun får støtte fra Oliver Decker (Kompetansesenter for høyrekstremisme- og demokratiforskning ved Universitetet i Leipzig) som har forsket på ekstremisme i Tyskland i 15 år.

– Spesielt mot enkelte minoriteter er hatet blitt mer fremtredende. Dette gjelder særlig mot muslimer, romfolk og asylsøkere, sier Decker.

Forskeren fra Leipzig er også opptatt av å se på endringer i adferd hos mennesker med høyreekstreme holdninger.

– Egentlig så har det ikke blitt så mange flere med antidemokratiske og rasistiske holdninger. Men endringen har skjedd i at de som har slike holdninger nå flokker seg om ett parti: AFD (Alternativ for Tyskland). De blir dermed mer segregerte og får mindre motstand mot sine holdninger enn før, da de var mer spredt politisk, sier Decker.

– Den andre markante endringen er at folk med disse holdningene også har blitt mer høylytte og voldelige, legger han til.

Ta debatten

Utdanningsforbundets leder var opptatt av hva lærere kan gjøre for å bekjempe antidemokratiske og fremmedfiendtlige holdninger hjemme i Norge:
– Vi vet at rasisme og fremmedfrykt også finnes i Norge og våre skoler speiler samfunnet vårt. Mange lærere kvier seg for å ta disse debattene. Men det må vi tørre å gjøre. Jeg tror det er viktig at alle elever føler at de kan si det de mener uten frykt for å møte sanksjoner. Vi må ha en åpen og inkluderende diskusjon. Samtidig er det viktig som lærer å være trygg på sine egne verdier og utfordre antidemokratiske holdninger på en god måte, sier Handal.

Han mener at en ekte demokratiforståelse og erfaring med å bli hørt er en nøkkel for å demme opp mot fremmedfrykten:

– Dersom du, som elev, aldri føler at du blir sett eller hørt så er det fort gjort å føle seg på utsiden. Konsekvensen av slik utenforskap kjenner vi altfor godt. Samtidig har vi i Norge en lang tradisjon med elevmedvirkning og elevdemokrati. Dette er en av våre store fordeler i kampen mot autoritære krefter, sier Handal.

Konkurranseskolen

Handal trekker fram konkurranseskolen som et av elementene som drar utviklingen i feil retning når det gjelder forebygging av ekstremisme blant unge.

– Vi som er lærere opplever i dag en hverdag der elever blir målt, skoler blir målt og fylker blir målt. Det er konkurranse i alle ledd. Dette fremmer ikke samarbeid, men spisse albuer og større fremmedgjøring, sier Handal.

Han fikk følge av Decker i viktigheten av egen deltagelse for unges forståelse av demokrati.

– Det å lære om parlamentarisme og Stortinget har liten betydning for unges forståelse av egentlig demokrati, man må gå mye grundigere til verks for en ekte forståelse av demokrati, sier Decker.

Elisabeth Ivarsflaten (Institutt for sammenliknende politikk, UiB) fulgte opp skolens rolle i å bygge opp et vern for demokratiske prosesser.

– I skolene våre må vi si at det er greit med konflikt og uenighet, men vi må lære å håndtere dette på en god måte. Norge og sosialdemokratiet vårt har aldri vært gode på å takle kulturell ulikhet og konflikt.

Hun mener et av de mest skremmende trekkene ved Norge i dag er vårt eget opphøyde selvbilde.

– Vi mener selv at vi er det beste, lykkeligste og rikeste folket i verden. Hver dag blir vi bombardert med saker som bygger opp under denne selvforherligelsen. Dette må vi bekjempe fordi det skader vår mulighet til å samhandle med andre mennesker, avslutter Ivarsflaten.