Kvinner taper om ytelser til etterlatte endres

Eldre kvinne som går tur i skogen med to hunder.
Kvinner kan tape på omleggingen av ytelser som regjeringen foreslår.

Regjeringen foreslår en reform av folketrygdens ytelser til etterlatte. - Det er absolutt behov for en gjennomgang av disse ytelsene, men det er svært uheldig at kvinnene blir tapere etter en slik omlegging, sier sjeføkonom Erik Orskaug i Unio.

Publisert 01.06.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

 Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut NOU 2017:3 Folketrygdens ytelser til etterlatte på høring.

- Samfunnet har gjennomgått store endringer siden vi fikk disse ytelsene fra 1967. Ytelsene vil dermed ikke treffe like godt i dag som de gjorde den gang, sier Orskaug.

For eksempel har antall ekteskap gått ned og antall samboerskap gått opp. Videre er antall år en er i ekteskap gått ned, antall skilsmisser har tredoblet seg og flere gifter seg mer enn en gang. Kvinners yrkesdeltakelse har økt betydelig siden 1967, antall barn i husholdninger har gått ned. Utvalget vil gjøre etterlatteytelsen for partner under 67 år om til en midlertidig ytelse for å stimulere til arbeid. For mange vil dette være riktig.

- En slik endring kan derimot ramme hardt de som på grunn av alder ikke får seg lønnet arbeid. En risikerer i praksis å overføre ytelsen fra staten ved folke­trygden til kommunene ved sosialstønaden, sier Orskaug.

Her kan du lese det felles høringssvaret 

Utvalget bruker også arbeidslinja som argument for gradvis å avskaffe etterlattetillegget for etterlatte alderspensjonister. Koblingen til arbeidsinsentiver for gjenlevende alders­pensjonister virker søkt. Utvalget dokumenterer ingen slike sammenhenger mellom å fjerne gjenlevendetillegget og å styrke insentivene til arbeid.

- En ordinær videreføring basert på en teknisk omlegging til ny folketrygd ville her være bedre, sier sjeføkonomen.

Når det gjelder etterlatteytelser til barn som mister en eller begge foreldre foreslår utvalget en forbedring av ytelsen til 0,5 G for barn som har mistet en forelder, mens ytelsen for de som mister begge foreldre for de fleste vil bli dårligere enn i dag.

- En tilstramming overfor de som blir helt foreldreløse er vanskelig å forsvare, sier Orskaug.

Utvalget har også sett på kostnadene. Forslagene som presenteres i NOUen har en innsparing beregnet til 450 millioner kroner årlig i 2025 og 2,5 milliarder kroner per år rundt 2050. Dette representerer betydelige innsparinger som har sitt motstykke i reduserte ytelser til i all hovedsak kvinner. Dette påpekes av Unio, LO-kommune, LO-stat, YS og Akademikerne som har levert et felles høringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet.