Julegudstjenestene – hvordan skal dere håndtere disse?

Julegudstjenestene engasjerer. Illustrasjonsbilde fra Bryne i 2007. Foto: Aarsvold/Flickr.

Et av de sikreste juletegnene er den årlige debatten om skolers julegudstjeneste. Vi hjelper deg med regelverket.

Publisert 24.11.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Det har i mange år vært meget følelsesladde diskusjoner om skolenes (jule-)gudstjenester, både lokalt og i riksmedia. Hvordan skal din skole forholde seg til slike tradisjoner?

For det første: Det er ingen ting i regelverket som sier at det SKAL avholdes skolegudstjenester. Dette er opp til hver enkelt skole. Ifølge en rapport Kommunal Rapport gjorde i fjor, var det omlag 20 prosent av skolene som droppet skolegudstjenesten, mens 80 prosent av skolene valgte å ha det.

Unge negative, eldre positive

I befolkningen er synet på julegudstjenester delt. En undersøkelse Norstat foretok i 2014 viste at 52 prosent av befolkningen var positive til skolegudstjenester, mens 44 prosent sa de var negative. Mens eldre var de mest positive til skolegudstjenester, i aldersgruppen 40-49 sa 62 prosent ja til skolegudstjenester, var de unge mest negative. Blant folk under 30 år, sa to av tre nei til skolegudstjenester.

Det er likevel ikke dette som avgjør hvorvidt en skole skal avholde skolegudstjenester. Dette skal gjøres i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene. «Dersom skolen ønsker å arrangere eller delta på en gudstjeneste, bør dette tas opp med foreldre i forkant, for eksempel gjennom samarbeidsutvalg eller foreldreråd.», heter det i Udirs direktiver

Slik er regelverket

For de skolene som velger å ha skolegudstjeneste er den noen klare retningslinjer å forholde seg til. Utdanningsdirektoratet understreker at følgende må gjøres:

* INGEN SEMESTERAVSLUTNING

En av skolens viktigste oppgaver er å være samlende. Derfor er det viktig at gudstjenesten ikke gis karakter av semesteravslutning. «En avslutning bør være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta.», poengtere Udir.

* VARSEL I GOD TID

Skolen skal gi informasjon om skolegudstjeneste i så god tid at foreldrene eller elevene som ønsker det, med rimelig frist, kan melde om fritak.

* ALTERNATIVT OG LIKEVERDIG TILBUD

Hvis deler av elevmassen skal på gudstjeneste i skoletiden, MÅ det samtidig arrangeres et likeverdig alternativ for de som ikke ønsker å gå i kirken. 

* AKTIV PÅMELDING

Utdanningsdirektoratet anbefaler aktiv påmelding, enten det er til skolegudstjenesten eller til et alternativt tilbud. Tilbudet og informasjonen om påmelding til de to alternativene bør komme samtidig.

* TRO/LIVSSYN ER PRIVAT

Hverken foreldre eller elever skal måtte gi ut informasjon om egen livssyn/tro, og ved påmelding/avmelding skal det ikke måtte gis informasjon om eget livssyn/tro.

* TYDELIG INFORMASJON

Hva er det elevene melder seg på, hvordan er innholdet? Dette må være tydelig og lettfattelig både for foresatte og barna. Det skal være enkelt for foreldrene/elevene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt for.

Hyppige medieoppslag

Det er altså mange kriterier som må oppfylles om det skal holdes jule- eller andre gudstjenester i skoletiden, og det er viktig at alle bestreber seg på at reglene blir fulgt. Erfaringsmessig vet vi at det hvert år blir flere medieoppslag om skolegudstjenester, spesielt om julegudstjenestene. Dette krever ofte ekstraarbeid, og skaffer mange skoler uheldig omtale, men følges tipsene over bør det være mulig å unngå de fleste problemene.

Utdanningsforbundet hadde våren 2017 et frokostseminar om skolegudstjenester med et bredt sammensatt panel. Et av forslagene som kom frem, var å arrangere skolegudstjenester utenfor skoletid – noe også Utdanningsforbundets leder Steffen Handal stilte seg positiv til. Det er selvsagt en mulighet som din skole kan vurdere om dere ønsker å arrangere skolegudstjeneste. 

Hvordan gjennomføres «et likeverdig opplegg»?

Det viktigste er nok likevel at skolen din er bevisst på at det arrangeres et likeverdig, alternativt opplegg om skolen din avholder skolegudstjeneste. En undersøkelse fra Kommunal Rapport i 2016 viste nemlig at bare en av fem skoler tilbyr et alternativt opplegg til skolegudstjenestene.

En årsak kan være at mange skoler er usikre på hvordan «likeverdige alternative tilbud» skal være. Vi håper derfor mange vil dele eksempler dere har på gode, alternative opplegg i kommentarfeltet på Facebook, slik at skoler som sliter med dette kan bli inspirert og få gode ideer de kan bruke!