Har SSB hevdet at økt lærertetthet ikke gir læringsutbytte?

Lærer i veiledningssituasjon.
600 ekstra lærerstillinger ble vedtatt opprettet på ungdomstrinnet høsten 2012. Ga de noen effekt? Foto: Ole Walter Jacobsen.

I desember 2016 publiserte SSB en evaluering av de 600 ekstra lærerstillinger som ble opprettet på ungdomstrinnet. Rapporten har fått mye oppmerksomhet, men hva sier den egentlig?

Publisert 13.03.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Høsten 2012 bevilget Stortinget 1,5 milliarder kroner over fire år til 600 nye lærerstillinger på ungdomstrinnet. Satsingen førte til lavere gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning, men ga det samtidig økt læringsutbytte?

SSB skriver i sin evaluering at de ikke kan finne det. «Skolene som får ekstra ressurser reduserer gruppestørrelsen i ordinær undervisning, men det er få tegn til at elevenes læringsutbytte påvirkes positivt (eller negativt) i disse skolene.», heter det i konklusjonen.

Tas til inntekt for «ingen effekt»

Mange som har deltatt i det offentlige ordskiftet i etterkant har dermed konkludert med at økt lærertetthet ikke gir økt læringseffekt (i rapporten målt ved skriftlig eksamensresultater). Selv kunnskapsministeren påpekte dette overfor NTB like før jul.

– Rapporten underbygger at en nasjonal lærernorm ikke er veien å gå, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen da.

Utdanningsforbundet mener det blir for enkelt å trekke slike konklusjoner basert på denne evalueringen, og SSB understreker også i rapporten at det er flere forhold som ikke er nærmere undersøkt. SSB påpeker faktisk selv at det å måle læringseffekten opp mot skriftlig eksamenskarakter ikke er en ideell måte å vurdere læringsutbyttet på: «Skriftlig eksamenskarakter er imidlertid ikke noe uttømmende mål på læringsutbytte og vil ikke fange opp alle mulige relevante effekter.», heter det i rapporten.

Mindre støtteundervisning og flere som tar eksamen?

Blant annet påpeker SSB at selv om de foreløpig ikke har sett at færre elever mangler eksamen, så har en målsetning med tiltaket vært å redusere omfanget av spesialundervisning. 


«Dette kan i prinsippet føre til at flere elever med svake forutsetninger deltar mer i ordinær undervisning og i større grad avlegger nasjonale prøver og/eller skriftlig eksamen. Mer generelt, om flere lærere fører til at flere faglig svake elever blir registrert med eksamenskarakterer eller nasjonale prøver, vil gjennomsnittlige resultatene kunne svekkes og på den måten maskere evt. positive effekter av mindre grupper.», heter det i rapporten.

Dette er noe SSB skriver at de vil se nærmere på i videre studier av skolenes ressursbruk.

Videre påpeker forskerne at selv om effekten på læringsutbytte med økt lærertetthet synes å være liten, kan det likevel være grupper som nyter godt av flere lærere og mindre grupper, og at noen skoler eller lærere som i større grad klarer å nyttiggjøre seg de ekstra ressursene enn andre, og at de også ønsker å studere andre utfall, som læringsmiljø, der de foreløpig ikke har noe grunnlag for å konkludere.

Foreløpige resultater


SSB skriver videre flere ganger i evalueringen at resultatene er foreløpige. Det kan nesten være det viktigste å huske når man leser rapporten, sammen med det faktum at det ikke er alle læringseffekter de har fått studert.

Evalueringen til Statistisk Sentralbyrå er, som de selv påpeker, både foreløpig og samtidig mangelfull i den forstand at det er flere forhold de ikke har fått sett nærmere på. Innledningsvis i evalueringen minner de også om at tidligere forskning rundt temaet ikke er entydig. Selv om noen forskere har konkludert med at effekten av ekstra lærere kan være beskjeden, finnes det også forskning som viser en betydelig effekt (Fredriksson m.fl., 2012). 

Samtidig er det verdt å påpeke at det bare er ved kvalitativ følgeforskning at man kan undersøke et bredt spekter av mål som kan ha blitt påvirket av forsøket. Dette ble imidlertid avlyst av statsråden.

Et annet forhold som er verdt å notere seg, er hva rektorene selv sier. Erfaringen fra den forrige regjeringens forsøksprosjekt med å finansiere flere lærerstillinger på utvalgte skoler med lav lærertetthet og elevprestasjoner under gjennomsnittet, tyder på at tiltaket virker etter hensikten. Ifølge tall fra SSB har bruken av spesialundervisning gått ned på skolene som har økt lærertettheten med så mange årsverk de har fått midler til. Nedgangen har vært størst på 9. trinn. SSB har bare beregninger fra det første året med ordningen, og det har riktignok vært en nedgang i bruken av spesialundervisning på ungdomstrinnet generelt i denne perioden. Men nedgangen er større på 8. og 9.trinn ved de skolene som har vært inkludert i tilskuddsordningen. 

Videre oppfølging

SSB jobber videre med effektevalueringen, og studerer heterogenitet/flere detaljer (bl.a. effekter for forskjellige elevgrupper) og flere resultatmål (bl.a. trivsel, fra Elevundersøkelsen).

I tillegg gjennomfører Fafo en kvalitativ evaluering. De har intervjuet aktører ved noen utvalgte skoler for å få en dypere forståelse av hvordan stillingene brukes og hvordan tiltaket oppfattes. SSB har planlagt en sluttrapport i desember, som oppsummerer både kvalitativ evaluering og effektevaluering.