Flere viktige forslag om lærernorm og kompetansekrav i Stortinget

Barn i klasserom
Flere lærere i skolen er av sakene Utdanningsforbundet har jobbet for over lang tid. Nå kan det bli flertall for lærernorm i Stortinget. Illustrasjonsfoto: Ole Walter Jacobsen

Forslag om lærernorm og avvikling av tilbakevirkende kraft for kompetansekrav for lærere ble fremmet av flere partier på Stortinget i dag.

Publisert 10.10.2017

Et nytt Storting gir muligheter for at flere viktige saker Utdanningsforbundet har jobbet for nå kan få flertall.

Kan bli flertall for lærernorm

En av disse sakene er innføring av en lærernorm på skolenivå. Utdanningsforbundet mener det bør være maksimalt 15 elevtimer per lærertime på 1.-4. trinn og 20 elevtimer per lærertime på 5.-10. trinn. Både Kristelig folkeparti og Sosialistisk venstreparti har fremmet forslag om en lærernorm. Om det blir flertall for en slik norm, avhenger imidlertid av Arbeiderpartiet.

– Det er Arbeiderpartiet som sitter på nøkkelen til suksess her. Jeg håper at Arbeiderpartiet nå vil gå inn for dette, de har sagt at de ønsker en lærernorm og de har sagt at de ønsker flere lærere, så her snakker vi egentlig om hvilken norm vi skal bli enige om, sier Steffen Handal til NRK Alltid nyheter.

Hør nyhetssendingen her: NRK Alltid nyheter Nyhetslunsj 

Se sak i NRK her: Nå kommer lærernormen regjeringa ikke vil ha

Martin Henriksen, Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, sier til NRK at de ønsker å få ansatt 3000 nye lærere, og at dette vil være nok til en lærernorm.

– Vi ønsker at flest mulig partier stiller seg bak en sånn viktig endring, slik at det ikke går an å reversere den seinere, sier Henriksen til NRK Alltid nyheter.

Se hva vi mener om lærernorm: Stopp store klasser

Vil fjerne tilbakevirkende kraft

Både Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og Kristelig folkeparti la tirsdag 10. oktober fram forslag om å fjerne den tilbakevirkende kraften på kompetansekravene for lærere.

– Vi håper dette får støtte i Stortinget, sier Steffen Handal.

De tilbakevirkende kompetansekravene gjelder for lærere som var ferdig utdannet før 1. januar 2014.

– Dette er en sak som har vekket stort engasjement hos lærerne. Kravet har ført til at flere tusen lærere har opplevd seg avskiltet, at de står i kø for å få ta videreutdanning og at karrieren er satt på vent. Dette vedtaket har fungert veldig dårlig, sier Handal, og viser til mange møter med ulike partier for å endre vedtaket. Han håper nå at flere partier ser at kravene har gitt uheldige konsekvenser, og at det kan bli flertall for å avvikle dem.

Representantforslagene skal nå behandles i Utdannings- og forskningskomiteen, som avgir sin innstilling, før de endelig behandles i Stortinget.

Tilbakevirkende kompetansekrav

Med lovendringen som kom i august 2015 ble følgende krav til kompetanse for undervisning i grunnskolen gjort gjeldende for alle fast ansatte lærere, uansett når de måtte ha fullført sin utdannelse og hvor lenge de har vært ansatt:

  • På barnetrinnet: 30 relevante studiepoeng for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk.
  • På ungdomstrinnet: 60 relevante studiepoeng for å undervise i norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk eller engelsk.

Utdanningsforbundet støtter innføring av kompetansekrav, men har ikke støttet regjeringens fremgangsmåte i denne saken. Vi har reagert kraftig på vedtaket om tilbakevirkende kraft, og argumenterte i høringsprosessen for at lovendringen vil føre til en rekke negative konsekvenser, både for elever og lærere. Vi pekte på at dagens system er et tilbud om videreutdanning – ikke en plikt.

Les mer her: Tilbakevirkende kompetansekrav

Sitert

Steffen Handal

Leder av Utdanningsforbundet