Få overraskelser og fortsatt behov for økt satsning på lærerutdanningene

Studenter og lærer diskuterer i et undervisniongsrom
Utdanningsforbundet mener at midlene til didaktisk forskning kan bidra til å styrke kompetansen og profesjonsinnretningen i utdanningen. Foto: Istock

Utdanningsforbundet er positive til at regjeringen viderefører ekstra satsning på grunnskolelærerutdanningen med 110 millioner. Beløpet inkluderer blant annet 50 millioner til å styrke didaktisk forskning.

Publisert 13.10.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

Behovet for midler ved lærerutdanningene er imidlertid stort. Etter at grunnskolelærerutdanningen ble utvidet til et mastergradsstudium stilles det strengere krav til studietilbudet og flere faglig ansatte må ha førstestillingskompetanse.

– Skal flere lærerutdannere oppnå førstekompetanse må det settes av mer tid og ressurser til forskning og faglig oppdatering. Midlene til didaktisk forskning kan bidra til å styrke kompetansen og profesjonsinnretningen i utdanningen, sier sentralstyremedlem i Udanningsforbundet Bjørn Christian Nilsen.

I 2017 fikk institusjoner som tilbyr grunnskolelærerutdanning midler til å sette i gang arbeidet med å utvikle forsterket praksisopplæring, kalt lærerutdanningsskoler. Her skal skolene og lærerutdanningene arbeide spesielt tett sammen om lærerutdanningene, utvikle god og relevant praksisopplæring og praksisnær forsking. Utdanningsforbundet er fornøyd med at Kunnskapsdepartementet vil videreføre denne satsingen.

Etterlyser et løft for hele praksisopplæringen

God praksisopplæring er avgjørende for en god lærerutdanning. I følge regjeringens Lærerutdanningene 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene skal alle studenter ha rett til tilgang til en lærerutdanningsskole. Likevel er det slik at mesteparten av praksisopplæringen fremdeles vil bli gjennomført i vanlige praksisskoler slik vi kjenner den i dag.

– Det fordrer at vi retter oppmerksomheten mot praksisopplæring i stort. Nøkkelen for å få til dette viktige utviklingsarbeidet er tid og penger, sier Nilsen.

Styrking av yrkesfaglærerutdanningen

Regjeringa foreslår 9,5 mill. kroner til utvikling og drift av desentralisert, nettbasert yrkesfaglærerutdanning. Midlene skal benyttes til fem rekrutteringsstillinger og 30 studieplasser innenfor desentralisert utdanning.

– Alt for mange elever på yrkesfag får i dag undervisning av ansatte uten lærerutdanning, og GNIST-rapporten for 2016 viser at behovet for yrkesfaglærere vil øke i årene som kommer. Opprettelsen av nettbasert, desentralisert yrkesfaglærerutdanning er ett av flere aktuelle tiltak for å utdanne flere yrkesfaglærere. Utdanningsforbundet mener at 10 millioner kroner ikke vil være tilstrekkelig for å dekke behovet for yrkesfaglærere, og nettbasert utdanning alene er ikke nok. En stipendordning er et viktig virkemiddel. Stipendordningen bør imidlertid knyttes til vikarordninger, slik at flere søker på tilbudene, sier Bjørn Christian Nilsen.

Effektivitetskutt i høyere utdanning

Utdanningsforbundet ber om at effektiviseringskutt blir stanset. For fjerde statsbudsjett på rad utsettes universitetene og høgskolene for et flatt administrasjonskutt, i år på 0,5 prosent. Utdanningsforbundet mener at effektivitetskuttene nå er helt ordinære kutt som rammer kvaliteten på forskning og undervisning. Dette er kutt som gir utfordrende ressursprioriteringer for institusjonene.

 

Sitert

Bjørn Christian Nilsen