Hopp til innhold

Elever, lærere og foreldre sammen for lærertetthet

Steffen Handal i Utdanningsforbundet, Sylvia Lind, leder for FUG og Gunn Irén Müller leder for Elevorganisasjonen. Er betenkte.
Steffen Handal i Utdanningsforbundet (f.h), Sylvia Lind, leder for FUG og Gunn Irén Müller leder for Elevorganisasjonen. Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix.

Et samlet Skole-Norge mener en nasjonal norm for lærertetthet er nødvendig, fordi kommunen ikke følger opp Stortingets ønske om økt lærertetthet.

Publisert 31.01.2017 Denne artikkelen er mer enn ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon. +1år

En nasjonal minstenorm for lærere er nødvendig, for Stortingets ønske om økt lærertetthet følges ikke opp ute i kommunene, mener et samlet Skole-Norge. Det skriver NTB.

Se hele saken fra NTB her (gjengitt av NRK Finnmark)

De tre største organisasjonene i Skole-Norge – Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) – fremmer nå et felles krav om at Stortinget må innfører en nasjonal minstenorm på skolenivå for antall elever per lærer.

Tirsdag 1. februar holder Utdanningskomiteen på Stortinget høring om to forslag om å innføre en nasjonal lærernorm fra henholdsvis KrF og SV.

Viktig å sikre god nok lærertetthet
– Norske elever, lærere og foreldre er enige om at det å sikre en god nok lærertetthet er noe av det viktigste man kan gjøre i norsk skole nå, sier leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal til NTB.

En kartlegging Utdanningsforbundet foretok i 2015 viste at 44 prosent av lærerne i ungdomsskolen og 28 prosent av lærerne i barneskolen opplevde at de hadde så store klasser at de i liten grad klarte å følge opp hver enkelt elev og gi tilpasset undervising.

– I dag er det uholdbare forskjeller i kommunene og fylkene når det gjelder hvor mange lærere det er på skolene. Elever som går på skoler med store klasser, opplever at de ikke blir sett i både mobbesaker og saker av faglig karakter, og at de ikke får den tilpassede opplæringen de har krav på, sier leder i Elevorganisasjonen, Sylvia Lind til NTB.

Utdanningsforbundet har tidligere i år dokumentert at bevilgningene likevel ikke har ført til økt lærertetthet, fordi elevtallet har økt i samme periode. Derimot har antallet lærere falt med nær 200 de siste årene.

– Store klasser bekymrer foreldrene. Uansett hvilken superlærer du er, klarer du ikke å holde en like god oversikt over elevene i store grupper som i mindre grupper, sier Gunn Iren Müller, leder i Foreldreutvalget for grunnutdanningen (FUG).

Utdanningsforbundet mener det maks skal være 15 elever per lærerårsverk fra 1.–4. trinn og maks 20 elever per lærerårsverk fra 5.–10. trinn på skolenivå.

Kunnskapsministeren ønsker ikke norm
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier til NTB at regjeringen er imot en nasjonal norm fordi det vil ta fra kommunene muligheten for å bruke penger på det de og velgerne prioriterer.

Isaksen sier til NTB at en lærernorm trolig vil føre til at langt mer ressurser vil gå til de største byene på bekostning av mindre sentrale strøk.