Bred enighet om endringer i eksamensperioden i videregående

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, er godt fornøyd med forslaget om å forskyve og korte ned eksamensperioden på videregående. Foto: Stig Weston.

Ny rapport foreslår endring av skoleåret på videregående – blant annet at eksamensperioden skal forskyves og bli kortere. – Et godt forslag, det gir elevene mer tid til opplæring, sier Steffen Handal.

Publisert 15.06.2017

Elever i videregående får ikke alltid de opplæringstimene de har krav på, noe Utdanningsforbundet    nylig skrev om. En av årsakene er en lang eksamensperiode på VG3 studieforberedende. I eksamensperioden skal elevene avlegge tre skriftlige eksamener, samtidig som de skal ha vanlig undervisning. Det fungerer ikke alltid så bra.

– Undervisningstimene faller ofte bort i denne perioden.

– I tillegg vil klassene ofte være halvfulle i denne perioden fordi mange elever er opptatt med eksamen. Det kan være frustrerende for lærerne, samtidig vil mange av elevene som faktisk er til stede ofte være mindre motiverte. En elev som nettopp har avlagt norskeksamen, og har matteeksamen om to dager, er nok ikke så motivert for norskundervisning, forklarer Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal.

Nå foreslår en statlig oppnevnt arbeidsgruppe at eksamen skal skilles fra ordinær undervisning, samtidig som eksamensperioden blir kortet kraftig ned og skjøvet senere ut i skoleåret.

Handal påpeker at en slik løsning vil gi mer tid til ordinær undervisning i forkant av eksamen, samtidig som man slipper å gjennomføre undervisning i selve eksamensperioden.

– Det vil bli lettere å få plass til alle timene elevene har krav på, i tillegg til at elevene vil stå bedre rustet når eksamen kommer.

– Spesielt positivt er det at arbeidsgruppa er enige om at hensynet til opplæringen må komme først. Dette er viktig.  Skolens ansvar er opplæring, og forslaget fra arbeidsgruppa vil gi bedre vilkår for best mulig opplæring, sier Handal.


Eksamensperiode på fem dager

Arbeidsgruppa mener eksamensperioden kan kortes ned til bare fem dager. En rekke ulike tiltak kan gjøre dette mulig. Tre forslag er lagt frem:

Modell 1: Omfang og fordeling av eksamen mellom trinn som i dag:
Tre skriftlige eksamener og en muntlig eksamen for VG3, en eksamen for VG2 studieforberedende program og en eksamen for 20 prosent av elevene på VG1 studieforberedende. Det blir mulig å gjennomføre eksamen i alle trekkfag for VG3 i løpet av to eksamensdager, hvis Utdanningsdirektoratet utarbeider to alternative oppgavesett for alle sentrale programfag.

Modell 2: En jevnere fordeling av eksamen mellom trinnene:
Alle elever på studieforberedende utdanningsprogram skal ha en eksamen på VG1. På VG3 reduseres det fra tre til to skriftlige eksamener. Det samlede omfanget av eksamen vil bli som i dag for 80 prosent av elevene på studieforberedende program, mens det for yrkesfag vil bli flere eksamener.

Modell 3: Seks eksamener for elever på studieforberedende program:
En eksamen for alle elever på VG1, to eksamener (norsk sidemål, samt ett fag til) på VG2, og to skriftlige og én muntlig eksamen på VG3. Dette alternativet synliggjør sidemål på VG2, og elevens programfag på VG3. Forslaget er aktuelt dersom vurderingsordningene i norsk blir endret i forbindelse med fornyingen av lærerplanene. Arbeidsgruppen mener denne modellen er mest interessant.


Positiv til seks eksamener

Arbeidsgruppen mener altså at spesielt modell tre er en god løsning, noe Steffen Handal støtter.

– Her blir eksamen spredt på tre år, og i tillegg kan sidemål bli styrket. Det er mer rettferdig for elevene, og det gir en mindre tett eksamensperiode i VG3, påpeker Utdanningsforbundets leder.

– Fordelen med modell tre er at den vil gi en jevnere fordeling av eksamen over tre år og VG3 blir ikke så tøft. Når alle kommer opp i like mange fag vil det nok også oppleves som mer rettferdig av eleven og det er en fordel at alle elvene får den samme eksamenstreningen.


Steffen Handal har også gjort seg noen ytterligere refleksjoner rundt arbeidsgruppens rapport:

Hva syns du opp rapporten og gruppas arbeid?

Gruppa har gjort en grundig jobb. Rapporten har kommet fram til løsninger som det kan bli enighet om i sektoren, slik jeg vurderer det. Det er viktig, for på dette feltet har det vært umulig å oppnå enighet tidligere.

Hvorfor er det ikke en god ide at elevene avlegger eksamen før russefeiringen starter? Hvis eksamen er ferdig til 16. mai, kan elevene feire at de er ferdige med skolegangen etter det.

Problemet med en slik løsning er for det første at vi får et kortere og mer intensivt skoleår. Lærere og elever har allerede et komprimert år, og ytterligere komprimering vil gi dårligere vilkår for god opplæring.
 
Russefeiringen er en privat festlighet. Det er ikke skolens oppgave å legge til rette for den. For de aller fleste elevene går dette bra. Men for noen elever er det et problem at de ikke klarer å skille mellom opplæring og fest, sier Handal.

Er Utdanningsforbundet tilhengere av at elevene skal få velge hvilket programfag de kommer opp i?

Vi har ikke tatt stilling dette eller andre forslag som endrer trekkordningen, men vi syns debatten er spennende. Eksamen har en viktig funksjon i Utdanningssystemet, men eksamensordningen er ikke hugget i stein.

Arbeidsgruppa anbefaler at myndighetene tydeliggjør hva som ligger i opplæringsbegrepet. Hvorfor er dette viktig?

Det er et paradoks at alle er enige i at elevene skal ha et fastsatt antall timer med opplæring, samtidig som det er uenighet om hva retten til opplæring egentlig innebærer. Mange skoler utnytter denne utydeligheten i regelverket til å spare penger ved å svindle elevene for timer. Det er uakseptabelt, og må ta slutt.

Hvilket alternativ liker du best?

Alternativ 3 er spennende. Her blir eksamensbelastningen jevnere mellom de tre årene. Eksamensperioden i VG3 blir mindre tett og bedre for elevene. I tillegg er det sannsynlig at denne ordningen vil styrke sidemålsopplæringen. Alle elever vil igjen få obligatorisk skriftlig eksamen i sidemål, samtidig som elevene vil kunne konsentrere seg om sidemålet i store deler av VG2.